Kjærlighetshaven - del I

Svinør - ryggen til Norge
-Blikket mot havet

Slik tituleres boken om Svinør ført i pennen av Gulbrandsen og Fardal Klev - 1997. Den handler om livet på Svinør - "et enestående stykke kystkultur som en i dag har få av. Havna med de gamle, vakre sørlandshus er svært velholdt. Den lange husrekka er nesten uforandret gjennom hundre år og gir et tidsbilde som er ved å forsvinne". Øygruppen ligger utenfor Åvik, på vei til Lindesnes fyr.

På Hammarøy der hvor tollboden fortsatt ligger har jeg mine aner. Min morfar er født her og bodde her sine 8 første leveår. Om hans mor Gina Marie f. Danielsen (19/3-1848) blir det i denne boken fortalt en spennende historie. Dette er spesielt artig å vite om for meg som er en del av hennes slekt og som i tillegg er litt over middels interesse i hagesysling. Men det har tydeligvis vært såpass spennende kunnskap for andre også siden det er skrevet om i nevnte bok.

På 1990 tallet bodde jeg i Kristiansand og det var med en stor grad av nysgjerrighet jeg leste innlegget i byens avis, Fædrelandsvennen, om utgivelsen av ovennevnte bok.
Min mor (som er barnebarnet til Gina Marie) og min far (som var historieinteressert) hadde tidligere fortalt meg om stedet. Ved en ferie på Sørlandet på begynnelsen av 1970-tallet kjørte mine foreldre, lillesøsteren min og jeg en tur til Åvik og fikk ta Svinør i øyesyn fra fastlandet.
Etter å har lest innlegget i Fævennen, gått til innkjøp av boken om Svinør bestemte min far og jeg oss for å ta en tur til Åvik for om mulig komme oss over til Svinør og Hammarøy for å sjekke ut området som var bakgrunnen for historien om Gina Marie. Dette skjedde på sensommeren i 1998.

Da vi ankom Åvik sonderte vi litt rundt for å se om det kunne være noen i Åvik som ville låne ut en båt til oss så vi kunne komme oss over til Svinør. Det er ikke lange biten over sundet, men svømmetur var vi dog ikke forberedt på. Vi var så heldige å treffe på et hyggelig ektepar fra Vennesla som hadde feriested i Åvik. Vi ble invitert inn til kaffe og under slaberaset tilbød mannen seg å frakte oss over til Hammarøy. Over ser du bildet av min far som klargjør båten vi skulle bruke for å komme oss over sundet.

Historien fortsetter når jeg har tid til å skrive mer..... så vent å se :)

Kommentarer

  1. Fint med fokus på kulturarv! Og litt sommerfornemmelser. Takk for hyggelig hilsen på bloggen min. Ha en fin helg!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg