Humle - Humulus lupulus - et planteportrett


Innimellom lar jeg meg imponere storveis av de flotte navnene på plantene.


BOTANISK BESKRIVELSE

Humle er en slyngplante som vokser imponerende hurtig, på forsommeren inntil 18 cm i døgnet, og den er dermed den planten i norsk natur med raskest vekst. Stengelen slynger seg mot høyre, og på varme junikvelder kan veksten være 0,5 mm i minuttet, og stengelen kan da slynge seg én omgang i løpet av to timer. 

Plantene visner ned til rota hver vinter, men kan i løpet av noen sommermåneder danne ranker på 5-6 meters lengde. 

Bladene er store og håndflikete, og sitter parvis motsatt på stengelen. Stengel og blad er dekket av tallrike stive, nedadrettede hår som sørger for at planten får feste og ikke sklir ned når den klatrer oppover vegger o.l. Den må dog ha noe å klatre i og den trenger god og næringsrik jord samt at den er glad i vann.

Humle er særbu, det vil si at det er særskilte hann- og hunnplanter. Hannblomstene sitter i glisne, greinaktige knipper, mens hunnblomstene er kongleaktige. De er satt sammen av skjell som har kjertelhår med et sterkt aromatisk bitterstoff. Bare hunnplanter blir dyrket, fordi blomstene får feil sammensetning av bitterstoffer og mister verdifulle egenskaper dersom de blir bestøvet og produserer frø. 

Humle kan brukes som prydplante og er så hardfør at den kan dyrkes over store deler av landet.


Her kan du se "konglene" som kommer på sensommeren.


Den blir fort en kraftig plante og den andre sesongen er den allerede fullvoksen. Du kan nesten se den vokse i vei på våren.

UTBREDELSE

Humle er utbredt i Europa, det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge er humle relativt vanlig som viltvoksende plante nordover til Nordland. Humle har dessuten vært dyrket her i landet i mange hundre år og på mange steder kan det være vanskelig å avgjøre om forekomstene er naturlige eller om de er gjenstående planter etter dyrking av humle. Humle dyrkes kommersielt i mange land og Tsjekkia er kjent for å produsere humle av høy kvalitet.

ANVENDTE PLANTEDELER

Lupuli strobuli eller Fructus lupuli "Humlekongler" (hunnplantenes kongleaktige blomsterstander) brukes medisinsk og som ølkrydder. De samles på seinsommeren når de er blitt gulgrønne av farge, fete og klissete å ta på og lukter sterkt. Drogen har en egenartet, skarp lukt og en krydderaktig, bitter smak. 

Det finnes ulike sorter av humle som kan ha forskjellig blomstringstid, varierende smak og ulik størrelse på konglene.  Unge skudd av humle kan spises som asparges om våren. I plantens stengler finnes sterke plantefiber som kan anvendes til ulike gjøremål.
Et homeopatisk middel som kalles Lupulus lages av friske humlekongler som finhakkes og trekkes i alkohol, før middelet potenseres.

Humle er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.


Humlekongler inneholder bl.a. 15-30 % harpiks med en rekke bitterstoffer. Viktigst er humulon og isohumulon som er vannløselige, og lupulon som ikke løses i vann (bitterstoffene mister lett sin virkning ved tørking og lagring). I tillegg finnes 0,3-1 % eterisk olje som hovedsakelig består av mono- og seskviterpener (totalt mer enn 150 kjente aromatiske stoffer), 2-4 % garvestoffer av katekintype, flavonoide glykosider (kaempferol, quercetin, astralagin, rutin), fettstoffer, kolin, trimetylamin og asparagin. Lupulinkjertlene i konglene inneholder 50-80 % harpiks med ca. 5 % humulon og ca. 1 % lupulon, 1-3 % eterisk olje, østrogen og andre hormoner.



Kommentarer

  1. Humle er en herlig plante. Jeg liker så godt at den vokser fort og høyt. Jeg har en gulbladet versjon i tillegg til den vanlige. Den blir nesten selvlysende mot mørkbeiset treverk. Dine ser mer frodige ut enn mine, men håper mine også legger seg ut etterhvert. Artig med slike faktainnlegg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for din hyggelige tilbakemelding. Fint å høre hva dere trofaste følgere liker at jeg skriver om :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg