Sitat fra boken «Svinør»:
«Mr. Harden må ha fattet interesse for stedet og Gabriels vakre døtre. Det sies at det oppsto et kjærlighetsforhold mellom han og Gina. Han anla også en eiendommelig hage på toppen av øya. «Storhaven» som den kalles. Mr. Hardens mange hummerbysser seilte til England med levende hummer og kom tilbake med jord som ble brukt til ballast. Jorda ble båret opp den bratte kneika til toppen av øya. Der ble den tømt i ei fordypning i terrenget og lagt ut til plen. Fra England hentet så Mr. Harden eple- og plommetrær, og roser klatret opp etter fjellet. Skudd fra plommetrærne fant siden vei til andre hager i Svinør.»
Her sitter jeg – glad og fornøyd over å ha funnet fram til dette fantastiske byggverket på toppen av Hammarøy som ble bygget til ære for min oldemor Gina Marie – og kanskje for å gjøre litt ekstra stas på henne. Det må jo ha tatt sin tid, med tanke på at Mr. Harden stadig var på reise til England med hummer. Det var jo ikke noen reise som skjedde med flyets hastighet på den tiden, dvs. på slutten av 1800-tallet.
Jeg fortsetter å sitere fra boken:
«Det ble bygd høye murer omkring Storhaven. Det var værhardt på heia, og murene ga ly for vær og vind og stengte for innsyn. Midt i hagen var en liten brønn. Det ble bygget terrasser langs muren oppetter fjellknatten. En jernport voktet nedgangen til hagen, og noen trappetrinn førte ned til plenen. Dersom murene kunne tale, ville vi få høre om hageselskaper med kapteiner og styrmenn og stedets unge damer. Vi ville vært vitne til stevnemøter i ly av de ærverdige steinmurene. Men murene holder på sine hemmeligheter. Det fortelles at Mr. Harden fikk anlagt Storhaven for å ha et hyggelig sted å være med sin Gina. I dag vet en ikke hvor mye det var i dette forholdet. Men den gangen ble det snakket mye om dette merkelige forholdet.
Eventyret fikk en brå slutt. Under en seilas til England fikk de storm i Nordsjøen. Mr. Harden var med på overfarten. Han holdt seg nede under dekk. Jørgen «i ura» stod surret til roret. Så lettet været litt, og Mr. Harden stakk hodet opp av kappa, så seg om og sa: «Nu ligger hun så deilig». Da kom det en brottsjø som feide innover skuta og slo Mr. Harden, rigg og kappa overbord. Mannskapet ble senere tatt opp av en skonnert fra Farsund. Sluppen ble funnet igjen i Skudesnes. Hvordan Gina tok dette, derom tier historien. Dette må ha vært rundt 1880.»
Fortsettelse følger….
Kjærlighetshaven – del II
En fin historie.. gleder meg til neste episode 🙂
Så hyggelig at du leser den. Er jo morsomt at historien er artig for flere enn oss i familien:)
Heisann!
Dette var spesielt ;:OD)