Jeg vant, jeg vant...

-
Er det mulig? Tenk å vinne "Give away" premie fra  Atelier Kari. Morsomt å melde seg på,
men tenker at "det blir nok ikke meg denne gangen heller".
Denne gangen var tanken feil!! Artig :o)


Kommentarer

  1. Ja gratulere! Send meg en mail med navn og adresse så kommer hjertet innen 14 dager.

    SvarSlett

  2. Gratulere, så heldig du var, de hjertene er flotte!
    Ønsker deg en fin uke!

    Klem Lenemora

    SvarSlett

  3. Gratulerer, virkelig heldig, jeg var på Finnskogutstillingen og så hjertene på lørdag, de er sååå fine.
    Klem Laila

    SvarSlett

  4. Hej!
    tack för att du länkar vidare på FB:-)
    Det gör mig glad förståss! kram H.

    SvarSlett

  5. Grattis Mette!!
    1000 takk for at du la amsterdam ut på FB:))
    Glad:)
    Ha en strålende vårdag :)

    SvarSlett

  6. Det er så hyggelig for meg å vise fram andres blogger på min facebookside. Og så kjempefint at de setter pris på det. Vi liker å vise oss frem vi hagebloggere:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Du vet vel at du kan melde deg inn i e-postklubben min for tips og ferske innlegg! Du finner skjemaet til venstre på denne siden. Det er selvfølgelig gratis og uten forpliktelser!

Populære innlegg fra denne bloggen

Å klippe ned stauder og annet vissent er vårarbeid for meg

-
Bilde
Jeg husker godt at faren min ryddet i bedene og rakte løv om høsten. Det var sånn det skulle være den gang. Men ny kunnskap kommer til og jeg er mega happy med å kunne utsette ryddingen til våren.
Det er mye bedre for plantene å vente med å rydde i blomsterbedene. Det er litt sånn som med tulipanløkene. Etter at blomsten er visnet, lar vi bladverket stå helt til det er visnet ned. Da lagrer planten næringen i løken/røttene. Tenk på meitemarken Et annet gode er at alt løvverket eller planterester om du vil, beskytter mot kulde. Har du løvfellende trær så kan du gjerne feie løvet inn i bedene dine. Her sørger meitemarken for å omdanne løvet til kompostjord. Og er det noe vi vil ha mye av i hagene våre, så er det nettopp skikkelig kompostjord. Yum, yum sier meitemarken.
Har du mye løv som samler seg på plenen er det et godt tips å klippe det med gressklipperen slik at det ikke ligger i hauger. Da blir det i overkant av hva meitemarken kan få unna for å si det sånn, og det blir lite luft …
Les mer

Høsten preger terrassen i Furulunden med peiskos

-
Bilde
Det er ikke til å tro at før Tor bygget denne terrassen i 2014, var det nærmest et sumpområde under her.
Hver gang det regnet ble dette området vassevått og det tok megalng tid før vannet rant bort. Vi har selvfølgelig drenert vannet bort. Det er ikke dermed sagt at det ikke legger seg litt vann under her, men det forsvinner fortere enn før. Dessuten så plager det oss ikke lenger.
For vi går tørrskodd oppå her altså, knis.

I tillegg manglet vi en uteplass (hvis vi ville slippe å alltid ha på sjøpælær som døm sier her i Fredrikstad) med kveldssol. Det har vi til fulle fått med denne deilige terrassen. Et uterom så og si, men uten tak og vegger.
Les gjerne: Høstormedrue og Anemone, to flotte stauder for høsthagen



Terrasse med grillmuligheter og et sted for avslapning Både vår, sommer og høst griller vi og koser oss med middagen her. Ikke sjelden har jeg mine lunsjpauser her også, når jeg tar en hvilepause fra hagesyslene mine.
På denne tiden er uteplassen/terrassen kledd i høstdrakt og …
Les mer

Tips til stell av Agapanthus, Afrikas blå lilje

-
Bilde
Den kommer opprinnelig fra Sør-Afrika. De vekker oppsikt for sine hvite og blå, stjerneaktige blomsterkuler.
Navnet er jo egentlig kjærlighetsblomst fordi “Agape” betyr kjærlighet og “anthos” betyr blomst på gresk.
Hjemme i Sør-Afrika vokser de gjerne i skyggen av store trær og i Australia brukes de i veikanter fordi de er veldig nøysomme.

Herav kan vi forstå at de liker å stå trangt i sine potter. Noe som jeg har hørt er omdiskutert mellom fagfolk.

I det siste har Agapanthus blitt veldig populære her i Norge Kanskje mest fordi vi etter hvert har mye krukkedyrking på terrasser.
Hvis du først finner en løsning for overvintringen, er de lettdyrkede planter som overlever både en regnfull norsk sommer og det at man glemmer å vanne dem en periode.
Hovedblomstringen finner sted i juli, men alt i mai kan de tidligblomstrende sortene springe ut i flor, mens andre sorter blomstrer så sent at de har fått navn som “September Hemel”.


Et tips er å ha flere potter med Agapanthus som derved dann…
Les mer

Høst på overbygget veranda i Furulunden

-
Bilde
På denne oberbygde verandaen kan vi ta fram vaffeljernet og nyte noen lune vaffelhjerter med meierismør og fløtemysost. 
Vaflene lager jeg alltid med speltmel, godt med havregryn og lyst, bittelitt økologisk sukker og sukrin. Og egg, melk, hjemmelaget vaniljesukker og bakepulver selvfølgelig (det hender jeg bruker havremelk i stedet for kumelk).
Når høsten er mild og solen titter fram er denne plassen utrolig lun og god. Og er det litt hustrig, er det godt å slenge et pledd over seg. Disse koselige og eldgamle pleddene har jeg fått av ei tante.

På denne verandaen kan jeg også nyte ettermiddager med avisen, ei god bok og litt frukt.
Les gjerne: Tips til bunndekkere i hagen

Bruk av naturens eget forråd Å plukke noen kastasjer er en hyggelig syssel. De er fine til dekorasjon, både ute i hagen og ellers inne i interiøret. 
Husk bare på å la de tørke godt dersom du vil ha dem samlet i en bolle eller liknende. Hvis ikke mugner de og det er ikke noe stas.

Jeg elsker understellene til gamle s…
Les mer

Historien om lysthus i Norge er nå samlet i bok. Konkurranse

-
Bilde
Lysthus i Norge heter boken som forteller en viktig del av vår hagehistorie. Den tar for seg utviklingen av lysthus fra 1700-tallet og helt opp til vår tid. //Konkurranse Boken er et overflødighetshorn hva bilder av lysthus angår og har dessuten rikholdige tekster av både hagehistoriker Madeleine von Essen og Kari-Marte og Tor Harald Frøyset. 
Boken er oversiktlig inndelt i kapitler fra hvert århundre og like til vår tid. En av grunnene til at boken har bilder av så utrolig mange lysthus er at det var et vanlig innslag i gamle hager, og mange av dem er godt bevart.
Lysthus med og uten tjenestefolk rundt oss I riktig gamle dager da fintfolk var omgitt av tjenestefolk i sine hjem hele tiden, ønsket flere å ha et sted der det var rom for politiske aktiviteter og sysler av mer intim art. Her kunne tjenestefolk sette fra seg mat og bestikk slik at det var mulig å få være litt for seg selv.
På 1800-tallet dukket lysthus opp også hos middelklassen.
Behovet er nok mye det samme idag; Mulighet…
Les mer