Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2017

Den prektigkledde sommerfugl - det er St. Hans - Midtsommer

Bilde
Jeg ønsker deg av hjertet en fin midtsommer med et bildet av Admiralen som satt så fint på vedstabelen i Furulunden i går. Alle insekter og sommerfugler er kjærkomne besøk i hagen. Det er de vel hos deg også?


Du skal vite at jeg setter stor pris på at du stikker innom bloggen min, enten direkte, eller via Facebook og Instagram. Så glad er jeg for det, at jeg synger en trudelutt til deg ved midtsommer. Ikke fordi stemmen er så storslått, men fordi jeg synes noen av disse gamle sommersangene er vel verdt å ta vare på.
Så til deg idag: Den prektigkledde sommerfugl er fløyet fra Guds hånd, skrevet av Henrik Wergeland.

Du kan få e-post ved hver ny bloggpost fra Furulunden ved å legge inn e-postadressen din under 'Abonner' øverst på siden. Synes du innholdet i denne bloggposten er fint/interessant, så er det bare hyggelig dersom du deler det med dine venner.

Utepeis er en komplementering i Furulunden

Bilde
Jeg lurte litt på om jeg skulle velge utepeis i rust eller svart, men når det kom så langt at Tor og jeg bestemte oss for at den ville gjøre seg best på terrassen, falt valget lett som en plett. //Annonse
I meg er det laget slik at jeg synes det er finest når hagemøbler og annet dilldall glir inn i forhold til bolig, terrasse og hagen forøvrig. Så selv om jeg digger rust, så får det holde med klatrestativer og litt annet rundt i Furulunden.

Når jeg så bildene på nettet, tenkte jeg at den kanskje kunne virke prangende på terrassen, men etter nærmere titt på målene så tenkte jeg at "dette kommer til å bli veldig bra".
Les gjerne: 1000 åpne hager og kunstutstilling i Furulunden søndag 24. juni. Velkommen!

Etter at Tor hadde montert den og satt den på plass, oppå fire betongheller, så fikk jeg bekreftet for meg selv at JEPP, ikke prangende, helt passe, og den skled rett inn i hagen vår.

I denne kan vi fyre vanlig og bruke den som grill. Det følger til og med et trekk som kan tre…

Det ble en sirkel med bro- og elvestein ved inngangspartiet i Furulunden

Bilde
Etter at det første rektangulære bedet ble laget, var ideen til en sitteplass ved inngangspartiet klart. Jeg ville ha en sirkel i bro- og elvestein. Våren 2014 satte jeg igang og den ble ferdigstillt på forsommeren samme år. Ikke verst til å være meg synes jeg. Jeg hadde tross alt aldri vært i nærheten av å lage noe sånt tidligere.
Hvordan hele sirkelen ble laget kan du se i denne bloggposten her.
Du kan få e-post ved hver ny bloggpost fra Furulunden ved å legge inn e-postadressen din under 'Abonner' øverst på siden.
Synes du innholdet i denne bloggposten er fint/interessant, så blir jeg glad dersom du deler det med dine venner.

Det andre bedet i Furulunden - før, underveis og etter

Bilde
Som jeg har fortalt deg flere ganger, er det noe med sirkler/rundinger og firkanter/rektangler og meg. Det har fulgt meg i alle år. Jeg visste at jeg ville ha en plass ved inngangspartiet, men ennå var ikke tanken klar, derfor måtte den plassen holdes av.
I 2013 startet jeg med å grave et rektangulært bed litt ut på plenen sett fra inngangspartiet. Jeg visste at jeg ville ramme inn bedet med Ligusterhekk. Jeg visste også at jeg ville ha et frukttre i rektangelen samt ett eller annet på det ene hjørnet.
Hva jeg skulle ende opp med inni bedet endret seg etter et år.  Jeg har litt høyde langs midten med Storhjelm - Aconitum napellus Høstanemone - Anemone hupehensisKlematis i klatrestativHer har jeg også en lupin, akeleier og en verbena og noe annet småtteriPå våren er det tulipaner og perleblomster og etterhvert også Allium som preger bedetFargene i dette bedet er holdt i hvitt og blått. Det kan oppleves som litt viltert inni, men med ligusterhekken rundt, så holdes det i sjakk på en måt…

Daucus carota - prydgulrot - jeg angrer

Bilde
Det er ikke vanskelig å forstå at jeg angrer på at jeg ikke kjøpte nye frø til denne herligheten i år. Jeg har nemlig tatt sjansen på at de frøene jeg tok av planten skulle duge.
Det ville de sikkert ha gjort, men fruen i Furulunden har en hel del svakheter og en av dem er at hun ikke forhåndssår så mye til hagen sin, kremt. Jeg kunne i det minste ha strødd frøene i det bedet jeg ønsket å se Prydgulroten (Daucus carota).

Jeg er sikker på at Tingeling savner den også. Akkurat i dette bedet skulle hun ha prydet i år som i fjor. Tenke seg til. Kanskje er det noen som har frøsådd seg likevel, sånn helt av seg selv. 
På dette punktet i hagedillene min er det best at frøsåingen klarer seg selv. Jeg er ikke helt til å stole på på dette området som du sikker har forstått NÅ.


Heldigvis tok jeg et aldri så lite opptak i fjor. Så kan jeg i alle fall glede meg over det. Kanskje du blir betatt av å se videosnutten også? Bommerter!! Finnes det i din hage også, eller?

Du kan få e-post ved hver ny bl…

Det første bedet i Furulunden, før, underveis og etter

Bilde
Siden det er flere av dere som spør om jeg kan dele utviklingen i hagen fra start og frem til nå, så skal jeg bruke noen bloggposter på vise deg før-, underveis- og nå-bilder. 
Da vi flyttet inn i Furulunden sommeren 2012, var det gjort noen grep som førte til at det var enklere for meg å starte min vei videre med hagen. Hekken rundt som besto av Berberis var byttet med Aronia/Svartsurbær. I veien fra garasje nummer to til inngangspartiet var det brukt belegningsstein.
Bedet under vinduet var beplantet med Rododendron og roser i forskjellige farger.

Allerede samme høst ble rosene fjernet. Hvis jeg ville hatt roser i hagen, så var det uansett ikke de fargene og sortene jeg ønsket meg. Naboene var imidlertid glade for å få flere roser. 
Jeg fikk også satt noen få tulipanløk, sånn for å komme litt i gang.

Våren 2013 ble vinduer byttet ut, de gamle var punkterte og lakk vann og kondens på innsiden. Husfargen ble etter hvert endret til brunsvart, en farge jeg har likt i mange år. Den er n…

Når gartneren går på tvers av sin kunnskap - Agnbøk

Bilde
Vi spadde opp en nysatt Svartsurbærhekk (Aronia) for å erstatte den med Agbøk (Carpinus Betulus) for fire år siden. Etter en stund, samme året så snakket jeg med gartner fordi jeg synes plantene rett og slett ikke så friske ut, de var gule og rare. Jeg fikk beskjed om at de nok manglet næring.
Så følgende vår, tro jeg skikkelig til. Jeg tenkte at skal det bli noe av denne hekken, så må den ha næring. Så på med hønsepellets og helgjødsel. Da ble det rett og slett for mye 'Møllers Tran'. Noen av plantene (les: en hel del) døde rett og slett. Det er hageentusiasten det skjønner du.
For å bedre på de gjenværende plantene, ble jeg bedt om å klippe dem ned til 60 cm, noe jeg helst ikke ville gjøre. Jeg vet jo at denne type plante ikke skal klippes før den har nådd ønsket høyde. Men jeg bøyde meg for tipset (jeg fikk det samme tipset av flere gartnere) og klippet den ned til 80 cm. Hadde bare gartneren fortalt meg at jeg samtidig måtte binde opp ett nytt toppemne, så hadde jeg sluppe…

Tulipaner som ser ut som roser

Bilde
Det er ikke så mye rødt i hagen min, men jeg falt litt for denne med tanke på at dette bedet skal ha litt vinrødt i tillegg til hvitt. Og for en overraskelse. Hvem kunne ane at det skulle være en sånn skjønnhet. Ikke hvis du ser på pakken som følger løkene ihvertfall.

Her kan jeg jo ane at den virkelig er flerfassetert, men makan altså. Når den slo ut i full blomst.

Jeg kan bli målløs av mindre. Tulipa double late 'Uncle Tom', så utrolig vakker der du lyser mot meg.

Egentlig er jeg litt sent ute med å ta bilde av den. 
Det er som vårt 'lillegull' på 7 år så fint betraktet den i helgen. Da vi gikk rundt og tittet litt på forskjellige planter sa hun: Egentlig er den veldig fin når jeg ser den litt langt ifra. Underforstått; Den begynner å visne. Jeg smiler av sånne fine bemerkninger.



Jammenimeg har jeg klart å sette noen løk bak Løytnantshjertet også. Jeg trodde virkelig at disse tulipanene skulle være ferdigblomstret når Løytnanten reiste seg i full prakt. Men det er jo …

Mens det ennå er syriner

Bilde
Blomstringen skifter så fort, så det er om og gjøre å nyte mens man kan. Disse syrinene har jeg plukket der hvor min mormor i sin tid bodde og som idag er en offentlig plass. Det er riktignok ikke hennes syriner, jeg har sjekket opp det med mine søstre og kusiner. Hun hadde nemlig kun hvite syriner. 

Jeg har en liten avlegger av hennes hvite syrin, den står på hytta og skal saktens få komme inn i Furulunden en vakker dag.



Idag blåser det hatter og høy her hos oss, så jeg tar en tur og besøker damene (som vi kaller mor og tante på tilsammen 184 år) i ettermiddag. Det er så hyggelig å sitte og mimre litt sammen med dem.


Jeg har dessuten startet nedtellingen til at tre søstre skal på tur til Kjærlighetshaven i Norges best bevarte uthavn, nemlig på Svinør i Lindesnes. 
Storhaven/Kjærlighetshaven er utgangspunktet når jeg senere skal starte fortellingen om en kinkig kjærlighetshistorie hvor min oldemor Gina Marie er hovedpersonen. Den beretningen kommer til å ligge på bloggen Urbantoglandl…

En ny benk fra Hay nytes til fulle i Furulunden, les gjerne hvordan

Bilde
Noe jeg ikke kan si for ofte er at hagen er en lise for sjelen min. Det er her jeg får puste og nyte, men også arbeide og bruke alle lemmer som forøvrig dessverre ikke gir meg energi, men det gir noe utover meg selv. 

Det er her jeg får nye tanker, ikke bare til nok et hageprosjekt, men som næring til selve livet. 
Hver morgen takker jeg VårHerre for en ny dag med nye muligheter. Selv om de ikke er påtakelige eller synliggjort, så tror jeg på hjernens mulighet til å lage nye baner slik at det som er sykt, kan leges og gjøre noe med meg. Litt som at når jeg nærer meg selv med positive tanker, så får kroppen gode vibrasjoner som gjør noe med hele mennesket, ikke minst med sjelen.

Her kan jeg sitte og dagdrømme litt, med en kopp te av mynte fra eget forråd må vite :)

Kanskje tilogmed betrakte dagens dont i Furulunden. For det blir en del av dem i løpet av sesongen. På slutten av sommeren har vi bodd her i fem år og alt er nytt i forhagen. Senere skal jeg vise deg noen før- og etterbilder…