Vår i hagen – også bak i rufsehagen – det tipper jeg det er hos deg også? Eller bor du kanskje i vinterkledde nord. Her er det sommervarmt og vindstille ute, etter å ha bikket halvgått april. Det er spesielt.
Da setter jeg av tid til å rusle rundt for å ta noen bilder til minneboken. Jeg prøver å ta vare på syninntrykkene på netthinnen også, men det kan jeg fortelle deg ikke er enkelt. På denne tiden av året skifter det som kjent fra dag til dag og det er ufattelig mye å ta inn.
Øyeblikkene er så viktig å ta vare på og nyte mens de er der. Brått så går hagen, og naturen i den, videre.
Du kjenner sikkert også den følelsen når solen sildres gjennom lysgrønne blader fra trærne og rett ned i bedet. Herlig, ikke sant?
Kanskje vi deler samme greie for hagen vår, du og jeg. Noe blir bare puttet i jorda uten et spesielt formål. Hos meg gjelder det særlig bak i rufsehagen.
Denne primulaen fikk bli med meg hjem fra Gardenlivings stand på hagemessa for noen år siden. Den ble ikke kjøpt uten et formål. Jeg gleder meg over å se den i knopp like mye som når blomstene åpenbarer seg. Så utrolig vakker.
Det er vår i hagen – også bak i rufsehagen
Marianøkleblom er viden kjent forståelig nok. Jeg har minner fra tiden da jeg vokste opp på Kallera på Kråkerøy. Der var det masse av den i plommehagen. Mainøklær kalles den på Fredrikstad-dialekten.
Ennå mens jeg hadde min søster ved min side, fikk jeg en avlegger av henne. Sånt er verdifullt, ikke sant? Når jeg ser den dukke opp om våren, er det i alle fall helt sikkert at tankene går til henne som døde av kreft i 2004.
Dette er starten på «bak i rufsehagen»
Det er her, inn mot 100 meterskogen, venteplanter og krukker som ikke er i bruk samt masse krukker som overvintrer ute får stå.
Her har jeg også noen få pallekarmer og flere skal det bli:
- En hvor glattbladet persille har spredd seg. Den er klar til å klippes allerede. Jeg får putte litt i fryseren. I tillegg plukker jeg stadig inn og drysser i supper eller andre middagsretter. Her har jeg også satt hvitløk i høst.
- En med «tilovers» jordbærplanter i.
- En hvor jeg har sådd litt salat, flerfargete gulrøtter og rødbeter. Jeg har en plan i tankene for området bak i rufsehagen, men det blir ikke i år. Jeg ønsker meg mer egendyrkete grønnsaker nemlig. Det meste av det jeg sår har jeg i høybed på hytta.
- Fra 2020 til 2021 har det skjedd endringer. Hytta er solgt. To små drivhus har flyttet fra hytta til Furulunden. I år blir det sådd flere sorter grønnsaker og jeg gleder meg til å plukke inn økologiske og ureiste smaker til alle dagens matretter.
- I tillegg prøver jeg meg med et bed med sommerblomster. Det blir bryllup i familien dette året og da har jeg blitt spurt om jeg kan pynte bryllupsbordet. Det er stas å kunne frotse i sommerblomster. Det er det mange år siden jeg har gjort.
Dette er en avlegger jeg har funnet i naturen (den hadde sikkert forvillet seg ut av en hage). Det er en av de plantene som har havnet her helt uten mål og mening. Den er utrolig søt, men jeg får den ikke til å stemme, selv ikke i rufsehagen min, hehe!
Det har vært flere som har kommentert at i hagen passer alle farger sammen. Det er helt sikker sant, men inni hodet mitt er det ikke alltid slik. Er det noen fler som kjenner seg igjen, mon tro?
Det er virkelig mye som har fått fritt leide bak i rufsehagen og det synes jeg passer så fint her.
Fioler kan spre seg uhemmet, så pass på!
Fioler sprer seg noe voldsomt så den får lov til det i bakhagen/rufsehagen, men den skal ikke få boltre seg helt uten tilsyn.
Det er nemlig slik det blir svartelistede planter. Når de går helt bananas og flykter over tomtegrensene våre og etablerer seg overalt. For ikke å snakke om når de fortrenger det som skal være i vår fauna.
Bak i rufsehagen er det en kjempedeilig frokostplass. Her har vi sol fra tidlig morgen til langt ut på ettermiddagen da den fortsetter å glede oss i forhagen. Rett på innsiden her er det et soverom som vi bruker til kontor og innenfor der ligger kjøkkenet.
Når det blåser hatter og høy er det ofte en lun plass her. Gull verdt altså.
Som du ser bor vi i enebolig i kjede uten forordninger om fargevalg for hele kjeden. Derfor dukker det opp en rød vegg inn til vår svarte vegg eller en svart vegg inn til den røde 🙂
Jeg avslutter denne rusleturen med kuleprimulaen i full blomst. Den er usigelig vakker. Jeg skulle gjerne hatt flere kuleprimulaer. De gjør mye av seg synes jeg.
TAKK FOR AT DU LESER HAGEBLOGGEN FURULUNDEN! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.
Det oser herlig vår overalt – bli med en tur i forhagen