Da vi skulle lande en hel uke i Kristiansand sommeren 2020 hadde jeg noen helt klare ønsker for hva jeg ville se og oppleve. Et besøk hos Pia i Kongsgård kolonihager var en av drømmene jeg ville realisere.
Jeg regner Kristiansand for min andre hjemby (har bodd der i 13 år) så det er ikke fritt for at jeg har både venner og en skare bekjenskaper i byen.
Heldigvis kjenner jeg Pia fra den tiden jeg bodde i byen, så det var enkelt å ta kontakt med henne for å få til et besøk i kolonihagen hennes.
Tor og jeg hadde med sykler og hadde installert oss på en utsiktsplass på Roligheden camping med Hjalmar-bobilen.
Det er både gang- og sykkelavstand fra campingplassen og bort til Kongsgård kolonihager. Sykkelturen bort dit var unnagjort på noen få minutter.
Hva Pia sier om sitt valg av kolonihage
«Jeg fikk kjøpt hagen sommeren 2011, etter å ha stått 1 år på venteliste. Jeg bor i leilighet, og ønsket en plass der jeg kunne være ute, – pusle litt rundt, og sitte i sola og lese bok. Hadde aldri drevet med hage før jeg fikk min egen.
Og utgangspunket mitt var at jeg ville ha det så enkelt som mulig. De første årene brukte jeg på å reparere og rydde. Både i hytte og hage.
Etterhvert som jeg kom i orden, har jeg stadig utvidet med flere pallekarmer som jeg dyrker både grønnsaker og blomster i.
Stadig mer kunnskap om hage
Jeg som nesten ikke kunne noenting da jeg fikk hagen, lærer stadig mer. Det som er veldig fint i kolonihagen er at det er fine naboer, som gjerne deler av sin kunnskap.
Hageinteressen min har økt mye mer enn jeg trodde på forhånd. Men det gikk også fort opp for meg at jeg hadde kjøpt meg arbeid. Samtidig som det er viktig for meg at hagen ikke bare skal være jobb. Jeg skal også kunne kose meg, og slappe av når jeg er der.
Også tenker jeg at det er viktig å ha litt “lave skuldre”: Det er gøy å prøve seg på nye ting, men hvis jeg ikke får det til, så er det helt greit, det er jo bare en hage».
Trenger du såkalenderen min for urter og grønnsaker finner du den i denne artikkelen her
Til tross for at jeg har bodd i Kristiansand i totalt 13 år og har jobbet som eiendomsmegler der en stund, hadde jeg ikke vært i Kongsgård kolonoihager tidligere. Verken på besøk eller for å selge en kolonihytte, hihi. (Det er jo ikke sånn at kolonihager blir solgt på det åpne markedet da, kremt).
Jeg hadde gjort en omtrentlig avtale med Pia og en annen, slik at jeg kunne dra dit i oppholdsvær. Hagebesøk gjør seg best i godvær synes jeg.
Hvitløk kan jeg skrive masse om en annen gang, men her har du litt om dette eksemplaret
Dette er slangehvitløk, noen kaller den russisk hvitløk, eller estisk slangehvitløk. Dette er i tillegg en hardneck hvitløk.
Allium sativum var. ophioscorodon er en type hard-neck hvitløk, der stilken gjør en 360 graders loop når den vokser opp.
Det er to typer generelle hvitløk, hardneck og softneck. Forskjellene ligger i stengelen. «Nakke» i navnene refererer til stengelen som vokser oppover fra hvitløkens pære. Hardneck har en stilk som stammer fra midten av pæren og blir stiv når den er moden. Softnecks består av blader i stedet for en sentral stengel.
Den delen under jorda er hvitløksfedd. Den delen på toppen er småløk eller frø om du vil. De kan spises som snadder eller såes.
Noe informasjon jeg fikk da jeg var på besøk hos Pia i Kongsgård kjøkkenhager
Feddene som er under jorden kan plantes om høsten og du får nye store hvitløk året etter.
Småløkene på toppen kan plantes de også. Men der får du voksne store hvitløk med fedd to år etter planting.
Jeg var så heldig at jeg fikk eksemplaret som du ser på bildet over her med meg da jeg var på besøk hos Pia i Kongsgård kolonihager. Etter ferien og utpå høsten plantet jeg dem i min nye kjøkkenhage hvor alt dyrkes i opphøyde bed/pallekarmer.
Når du rusler rundt i Kongsgård kolonihager
For en glede, for et område og for noen hyggelig folk jeg kom i kontakt med på omvisningen som Pia sørget for.
Uttrykkene i de forskjellige parsellene er like mangslugne som menneskene som dyrker og koser seg her.
Det er noe av det jeg synes er så fantastisk med hagelivet. Å ikke sammelikne seg med andre og sørge for å skape sitt eget uttrykk akkurat slik man ønsker.
Hage er for mange av oss en lise for sjelen. Da er det viktig å tenke på at hva som er nettopp det, er individuelt. Så er det sagt, kremt!
Kolonihager er en samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byer eller bynære strøk
I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de førstnevnte har bebyggelse på parsellen.
En kolonihage drives i fellesskap av leietakerne, ikke ulikt et sameie. Det er felles ansvar for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell, steller egen hytte og dyrker og beplanter eget område innenfor de reglene som er etablert i kolonihagen.
Mange av de norske kolonihagene er tilknyttet Norsk Kolonihageforbund.
Historikk om kolonihager
I Norge oppsto den første kolonihagen i (Kristiania) Oslo i 1907 da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Interessenter søkte kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagene var først og fremst ment for barnefamilier i boligblokker og byleiligheter som rekreasjon, et sted for å dyrke egen mat og et fristed.
Det sies at kolonihagebevegelsen begynte allerede i Romerriket da byen var tett befolket og flere tok turen utenfor bymurene for å dyrke sin egen mat.
Til å begynne med var det bare tillatt å bruke hele parsellen til matauk. Snart ble det tillatt å sette opp skur til redskaper, og senere ble det lov å sette en liten hytte på parsellene i flere av hagene.
Kolonihagene i dag
14 kolonihager og to parsellhager i Norge er tilsluttet Norsk kolonihageforbund (NKHF). Disse har fortsatt en sosial profil på flere måter.
For det første fastsettes prisene av organisasjonen selv, og i 2006 var topptakst for hytte på maksimum 250 000 kroner. Den som selger sin hytte må gjøre dette til hagens lokale styre. Styret forholder seg deretter til ventelistene der interessenter kan ha stått i flere år. Modellen sikrer kontroll på prisene og unngår markedspriser.
Alle kolonihagene må forholde seg til reguleringer av tomtestørrelser, størrelser på hyttene, og regler for vedlikehold av både egen parsell og fellesområder. Å ha en kolonihagehytte stiller krav til medvirkning og dugnadsinnsats. For kolonihager som er medlem av Norsk kolonihageforbund er botiden i den enkelte hytte fra 1. april til 30. oktober, mens hagene er stengt i vinterhalvåret.
I Oslo er det Oslo krets av Norsk kolonihageforbund som håndterer ventelister og overdragelser av parseller.
Kilder:
- Fra mitt besøk hos Pia i Kongsgård kolonihager
- Oslo Byleksikon
- Store norske leksikon
TAKK FOR AT DU LESER HAGEBLOGGEN FURULUNDEN! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.
De 10 mest leste artikler i Furulunden 2020