Det viser seg at flere og flere ønsker å dyrke urter og grønnsaker i egen hage. Så hvorfor ikke starte med å lage kjøkkenhage i pallekarmer.
Jeg ønsker å vise deg at du ikke trenger allverdens plass for å kjenne på den vanvittig gode følelsen det er å hente inn neon grønnsaker som du har dyrket selv.

Å lage kjøkkenhage i pallekarmer sies av noen er for den smarte og late
Det passer godt for meg. Jeg vil ikke ha for mye styr rundt dyrkingen. Jeg er ingen storprodusent for å si det litt forsiktig, kremt. Dessuten er denne dyrkingsmåten ryddig, oversiktlig og i en grei høyde for å så og høste (og luke når det er nødvendig).
Du kan dyrke så lite eller mye du vil. Sette til og trekke fra pallekarmer alt ettersom du selv ønsker, har plass til og hvilke erfaringer du får etter hvert.
Pallekarmer kan du få kjøpt ferdig beiset og ubehandlet
Er du heldig kan du også få tak i billige varianter av pallkarmer. Det er bare å søke på nettet.
Nå skal det sies at jeg har fått ny inspirasjon til å dyrke noe mer enn jeg har gjort tidligere. Både fordi det er stas å gå barbeint ut i hagen for å plukke inn akkurat det jeg trenger der og da for å lage meg noe godt til lunsj eller middag og fordi jeg synes det er viktig å dyrke og spise mest mulig økologisk.
HAGETIPS NR 2! Her får du mine tips til å bruke tang i hagen.
Størrelse og utforming av pallekarmene som du kan tenke på
Jeg velger meg standardmålene på pallekarmer som er L 120cm B 80cm H 20cm. Her finnes imidlertid flere muligheter, så du velger den størrelsen du ønsker og som passer inn i din hage. Enten den er stor eller liten.



Du kan velge form og fasong, trekanter, diagonaler, kvadrater og rektangulære former. Det er bare å prøve seg fram. Trekanter kan settes sammen av tre like sider 120cm og/eller 3 sider á 80cm. Da trenger du tilsammen 2 pallekarmer.
Hvordan skal pallekarmer plasseres?
- Plasseringen er utrolig viktig da de fleste grønnsaker elsker sol.
- Når de begynner å spire trenger de jevnlig tilgang på vann. Da er tipset å unngå å sette pallekarmene helt inntil veggen. Der får de sjelden tilgang på naturlig regnvann. Det er det samme tipset jeg gir til beplanting generellt i hagen.
- Hvilket underlag du sette pallekarmene på er opp til deg. Jeg varierer, noen står rett på jord og andre på pukk. Dog har jeg fjernet en del av pukken. Grunnen til denne plasseringen er mest fordi det er slik det er fra før i hagen vår. Og under pukken ligger det faktisk duk fra tidligere tider, før vi flyttet hit. Det skal bli spennende å se hvordan underlaget hos oss kommer til å bety noen forskjell for dyrkingen.
- Tenk over om det er ugress på plassen du setter karmene. Da ville jeg luke bunnen der hvor karmene skal stå, eventuelt spa bort gresstorven. Mest for å forhindre det i å vokse opp sammen med grønnsakene dine.
6 ting du trenger for å lage kjøkkenhage i pallekarmer



- Doble og/eller enkle pallekarmer. Det spørs hvilke grønnsaker du ønsker å dyrke. Noen grønnsaker bygger nedover i jorden, slik som rotgrønnsaker, og andre har røtter som ikke krever dypt jordsmonn, som for eksempel salat og urter
- Knotteplast for å beskytte pallekarmveggene mot råte
- I bunnen legger jeg aviser. Det komposteres med tiden og mikroorganismer og meitemark vil leve godt i det som er en blanding av forskjellig typer kompost. Legger du duk er det i alle fall ingen meitemark som kommer inn fra utsiden, og meitemark vil vi ha. De gjør en kjempejobb for grønnsaksbedene dine.
- Fyllmasse – oppkvernet kvist som jeg ofte har liggende etter å ha klippet hekker og busker. Dette bruker jeg for å fylle opp pallekarmene. Pallekarmene trenger nemlig ikke så mye kompost som foreksempel 2 pallekarmer oppå hverandre rommer. I de enkle karmene bruker jeg ikke fyllmasse for å fylle opp, men kan likevel bruke litt oppkvernet kvist for å få litt luft i komposten/jorden. Til syvende og sist blir jo både aviser og grov kvist til jord. Har jeg ymse kvist og er redd for at noe av det kan slå rot og stikke opp blant grønnsakene, legger jeg et lag med aviser oppå fyllmassen også, og før komposten legges på. Avisene blir jo en del av komposten etterhvert, men da er forhåpentlig alt som kunne slå rot visnet og blitt til jord/kompost
- God jord/kompost. Jeg bruker jord som har kompostert seg fra gresstorv med leirerester som jeg har fjernet fra hagen når jeg har laget nye bed, kompost fra kald- og varmkomposten i tillegg til at jeg kjøper litt kukompost (helst uten torv). I dyrking av grønnsaker bruker jeg økologisk jord. Du vet jo aldri hva kuer og høns har spist av kunstgjødsel før skiten blir til kompost for å si det sånn. Litt sand er også et godt tilskudd i jordblandingen, spesielt der jeg dyrker gulrøtter
- Endelig kommer du til det gøyale med det å så frø, sette ferdige, forkultiverte planter og setteløk
Flere hagetips får du her
Sett pallekarmene i plan – bruk vater! På de karmene jeg ikke skal ha drivhus oppå, monterer jeg sneglekanter, som jeg kjøper hos Biltema.
HAGETIPS NR. 4! Du kan lese mer om å bruke brennesle som gjødsel og styrkemiddel i min artikkel her
Fargevalg på pallekarmene
Smaken er som kjent som baken – delt. Jeg velger meg svarte pallekarmer fordi huset vårt er malt brunsvart og fordi jeg synes den fargen gir et nøytralt bakteppe for alt det friske og grønne som vil vokse her etterhvert.
Det som er viktig å tenke på er hva du behandler dem med. Linoljemaling er et god alternativ for å slippe gift i det du dyrker.
Tenk smak, utseende og innhøstingstidspunkt på grønnsakene
Jeg tenker at jeg vil ha litt av hvert, både for smaken, utseende (det estetiske er viktig for meg) og når du kan høste inn av grøden du har lagt til rette for.
Veldig mange frø kan du så direkte på vokseplassen. Du får kjøpt drivhus med luftemulighet som passer oppå pallekarmene. Da er det enda enklere å så direkte og slippe forkultivering som vi kaller det når vi sår inne tidligere fordi det er for kaldt for frøene ute. Forkultivering er også for å få tidligere avling.
Dessuten er det flere sorter tomater, chilli og slangeagurk som liker den varmen og fuktigheten du får i drivhus.

Bredsåing er også en fin ting
Da slipper du å tenke rader. Jeg gjør litt av hvert. Her er det fritt frem. Jeg kan røpe at jeg har gått over til å kjøpe gulrotfrø som er ferdig tilberedt i såbånd. I disse tilfellene er det helt greit med rader, men de trenger ikke å være opphøyde.
Det er forskjell på grønnsaker og hvor mye næring de trenger. Til de mest næringskrevende grønnsakene bruker jeg gjerne litt hønsepellets som jeg blander i jorden. Sjekk alltid anvisningen på de kjøpte produktene angående mengde i bruk. Det kan bli FOR mye Møllers tran også.
Når du skal ha settepoteter/-hvitløk og -løk: Ikke la deg lure til lettvint løsning med å bruke det du handler i matbutikken. Da kan det fort komme sykdommer du ikke hadde tenkt på. Kjøp i hagesentere eller i godkjente nettbutikker.
Da bretter vi opp ermene og setter i gang. Små og/eller store prosjekter med grønnsaksdyrking i pallekarmer. Det vil være gøy om vi kan dele våre erfaringer i Facebookgruppen min HAGETIPS! Det supre stedet hvor vi gir og får svar på hagerelaterte spørsmål. I tillegg er det lov å skryte av hva vi har fått til i hagen vår der. Meld deg inn her. Ses der også da!
Nå er det bare å planlegge og sette i gang. Hvitløk er best å plante om høsten. Jeg bestiller mine settehvitløk og frø hos Solhatt.no og Gartnerbutikken.no for å få mest mulig økologisk.

Hei.
Jeg vet ikke om det er rette plassen å spørre men prøver.
Hvilken type hvitløk skal jeg starte med som nybegynner
Hei du! Bare koselig at du spør her. Det finnes mange valgmuligheter når det gjelder hvitløk.De er enkle å sette om høsten i god kompostjord og lykkes med. Jeg velger økologisk og de blir fort utsolgt. Hos Solhatt.no blir de oftest lagt ut i juli. Har du først kjøpt en gang, tar du vare på fedd av avlingen til neste års avling 🙂 Bruk aldri fedd av de du kjøper i butikken. De kan forårsake mye sykdom. Vallelado, Morador,Messidrome, Dukat,Unikat m.m. Ta en titt på siden til Solhatt: https://solhatt.no/produktkategori/settelok/ Del gjerne erfaringer i Facebookgruppen min Hagetips 🙂 Sammen blir vi bedre. Ha en fin uke. Hagehilsen fra Mette
Hei
Jeg fortsetter på denne tråden jeg, for i høst kjøpte jeg to økologiske hvitløk og satte ned (første gang jeg prøver meg på slikt). Dersom jeg ønsker å ta vare på et par hvitløk fra avlingen for å på nytt kunne sette fedd til høsten igjen, hvordan oppbevarer jeg disse hvitløken da på best mulig måte?
Mvh
Britt-Marit
Det er viktig å tørke hvitløken ordentlig før den lagres. Hvitløken tørkes på et solrikt, varmt, tørt og luftig sted, gjerne i 2-3 uker. Deretter kan riset på hvitløken enten klippes av eller brukes til å lage en hvitløksflette. Hvitløken lagres tørt, og i romtemperatur (18-20 °C). Er lagringsforholdene gode nok kan hvitløken lagres fram til neste vår. Da skulle du ha fedd til ny omgang til høsten. Lykke til! Hagehilsen fra Mette
Hei,
Jeg skal lage mine første pallekarmer og lurer på om du har tips til hvilken jord jeg kan fylle de med? Jeg har gravd plass i skråningen til dem – kan jeg bruke en del av den massen i pallekarmene? Jeg har også kjøpt plantejord fra plantasjen og hageland, men pga. pris så hadde det vært greit med andre fyllmasser. Jeg har desverre ikke kompostjord. Bør jeg kjøpe kumøkk å blande i jorden? Kan tang blandes i pallekarmene også?
Mange spørsmål fra en nybegynner 😅
Svar over her 🙂
Hei,
Jeg skal lage mine første pallekarmer og lurer på om du har tips til hvilken jord jeg kan fylle de med? Jeg har gravd plass i skråningen til dem – kan jeg bruke en del av den massen i pallekarmene? Jeg har også kjøpt plantejord fra plantasjen og hageland, men pga. pris så hadde det vært greit med andre fyllmasser. Jeg har desverre ikke kompostjord. Bør jeg kjøpe kumøkk å blande i jorden? Kan tang blandes i pallekarmene også?
Mange spørsmål fra en nybegynner 😅
Du kan fylle dem opp slik jeg beskriver i dette innlegget. Jeg blander alltid kukompost i det øverste laget. Å klippe opp tange er også veldig bra og tilfører jorden gode mineraler på sikt. Du kan også forbedre jorden med hønsepellets dersom det er bladgrønnsaker du skal plante. Tang er god for grønnsaker som gir deg mer enn blader, slik som tomtaer, agurker etc. Sommerhilsen fra Mette