Hvordan dyrke grønnsaker økologisk? Kortreist og sunt

Hvordan dyrke grønnsaker økologisk spør du deg kanskje. Her vil jeg gi deg noen tips til hvordan du kan få det til.

Enten du ønsker å dyrke på friland, i pallekarmer eller du er med i et andelslag, så er det en god start å tenke økologisk. Jeg mener at å samarbeide med naturen er det som holder i lengden.

FØLG FURULUNDEN PÅ FACEBOOK – for skriblerier om hagetips, hagediller, hageopplevelser i egen og andres hager, hagedesign, hagestruktur, plantesammensetninger, interiør, grønnsaksdyrking, oppskrifter m.m.

Noen enkle huskeregler når du dyrker grønnsaker økologisk

• Tenk på hvilke planter som gir til jorda og hvem som bruker av den
• Siden vi ikke kan bruke plantevernmidler så er det viktig å forebygge sykdom fremfor å bekjempe den
• Sterke, sunne planter
• Grønnsaker er næringskrevende, så da bruker vi kompost å dyrke i. Både kald- og varmkompost er ypperlig jordforbedring og tilfører masse organisk materiale som er viktig for mikroorganismene i jorda.
• Kompostert hønsegjødsel inneholder en del nitrogen som er viktig når vi trenger futt i kjøkkenhagen. Du kan tenke at dette er økologenes trumfkort ( i stedet for kunstgjødsel). Du skal likevel vite at det tar litt tid før effekten av den kommer.
• Selv bruker jeg neslevann.
• Gressklipp lagt oppå jorda er også en god kilde til nitrogen, men har du problemer med snegler, ville jeg tenkt meg om i forhold til det å bruke gress, da det kan forsterke problemet.
• Andre plantenæringsstoffer finnes i rik mengde i ulike typer kompost.

HAGETIPS! Her kan du lese om hvordan jeg bruker brennesle som gjødsel og styrkemiddel

Vekstskifte når du dyrker grønnsaker økologisk

Vekstskifte er et ledd i å forebygge angrep av skadegjørere som liker avlingen din like godt som deg. Det er spesielt viktig når det gjelder de jordboende soppene. Insektene har som oftest bein eller vinger og flytter seg dit plantene er, så dem må skremmes bort eller stenges ute.  

Vekstskifte vil si at vi roterer plantene etter en oppsatt plan. Det vil si at det bør gå lengst mulig tid mellom hver gang en plantefamilie vokser på samme sted. Planter innen samme familie får ofte de samme sykdommene og angripes av de samme insektene.

Å dyrke i pallekarm eller opphøyde bed og kasser gjør det enkelt å drive vekstskifte. Hvert år roteres avlingen medsols fra en kasse til neste.

En plantefamilie kan ha mange medlemmer, slik som skjermplantefamilien der vi finner gulrot, selleri, fennikel, pastinakk, dill osv. Derfor vil det ikke hjelpe å plante gulrot etter dill for eksempel.  

FREÅRIG VEKSTSKIFTE: År 1 – Kål, squash,selleri, hvitløk – næringskrevende grønnsaker. År 2 – Rotgrønnsaker, løk, salat – passelig næringskrevende. År 3 – Poteter – mindre næringskrevende. År 4 – Belgvekster/grønngjødsling – planter som binder nitrogen i jorda.

Samplanting når du dyrker økologisk

Noe annet som du også kan tenke på når du dyrker økologisk er å samplante fordi enkelte planter beskytter hverandre når det gjelder å forvirre skadedyrene.

Som et eksempel kan jeg nevne å sette løkvekster sammen med gulrot. Løken skiller ut duftstoffer som gjør at gulrotflua ikke kjenner lukten av gulrota, og får dermed ikke lagt eggene sine.   Erter, bønner og mais eller potet, bønner og tagetes er eksempler på andre vekster som styrker hverandres vekst og utvikling.

TRIVES GODT SAMMEN (FORSLAG): Blomkål og selleri. Bønner og hvitløk. Bondebønner og potet. Agurk og fennikel. Gulrøtter og løk. Kål og dill. Løk og salat. Mangold og reddik. Potet og spinat. Purre og tomat. Daikon/reddik og jordbær. Squash og mais. Erter og kål.

Det kan også være vakkert og nyttig med noen blomstrende innslag i kjøkkenhagen. Blomstene tiltrekker seg nytteinsekter som kan hjelpe deg å holde skadegjørerne nede. Tagetes er en kjenning i så henseende. Ringblomster er også mye brukt i kjøkkenhagen.

En fuglekasse eller to kan også gjøre susen. Med å legge til rette for økologisk dyrking er det ikke sikkert at skadedyr blir noe stor problem i kjøkkenhagen din.  

Herding steg for steg

1. Velg en frosstfri, vindstille og lun dag
2. Sett plantene ut i en time
3. Ta inn plantene om natten
4. Øk tiden plantene er ute for hver dag over en 10 dagers periode
5. Når nattefrosten er over, kan du plante ut
6. Beskytt med fiberduk ved sterk sol eller fare for frost

Jordoppskrift

Jeg håper at du har blitt inspirert til å prøve deg på en aldri så liten kjøkkenhage i år. Kan du tenke deg noe bedre enn å gå barbeint ut i hagen å plukke og nyte av ditt eget spiskammers? Noe du tilogmed har mekka sjæl. 

HAGETIPS! Det er Facebookgruppen hvor du enkelt får og gir svar på hagerelaterte spørsmål. Meld deg gjerne inn i fellesskapet her.

E-POSTKLUBBEN! Meld deg gjerne inn i e-postklubben min for tips og ferske innlegg! Det er selvfølgelig gratis og uten forpliktelser!  

Kilde:

• Egen erfaring
• Hagetidend nr. 2/2017
• Boken «Dyrk økologisk» av Eva Robild

TAKK FOR AT DU LESER HAGEBLOGGEN FURULUNDEN! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.