FURULUNDEN

En ypperlig tid å så staudefrø på er etter at du har sanket frø på høsten og helt til våren kommer med varme og deilige hagedager. Grunnen til at de helst skal sås i denne perioden er at de fleste staudefrø trenger å stratifiseres.
Du kan jo tenke deg hvordan naturen gjør dette. De drysser frøene på bakken etter avblomstring. 
Hva betyr stratifisering? Stratifisering betyr at frøet trenger en kuldeperiode for å få satt i gang spireevnen.  Best resultat får du ved å etterligne naturens gang ved å så på høsten eller i vinterhalvåret. Slik plantene selv gjør når de drysser frøene sine. Frøene har godt av å ligge ute om vinteren og bli utsatt for temperatursvingninger.
Når våren kommer våkner de til liv etter vinterdvalen og begynner å spire.
Du kan så stauder hele vinteren og frem til mai. Jo tidligere en sår jo kraftigere planter får du første året.

Hvordan så om høsten/vinteren Har du en bar jordflekk et sted kan du så i rader her. 
Du kan gjerne så i potter med god drenering. Fyll i s…

Det er ikke alltid det kun er blomsterbed det dreier seg i en hage. Ofte er det noe som kan bygges også, som en terrasse i tre.
Da vi flyttet til Furulunden i 2012, var det ingen terrasse eller en skikkelig uteplass i forhagen,  kun den lille overbygde snutten som ses inn mot verandadøren i høyden til venstre. 
I tillegg til at vi ønsket oss en terrasse hvor vi har kveldssol, synes vi det er viktig å tenke helhet mot det som allerede finnes på tomten. Så som garasje, bolig og hage.

Her ser du sumpområdet før vi i det hele tatt hadde tenkt tanken på at her skal vi lage en terrasse. En periode hadde vi så utrolig mange prosjekter gående at det ene tok det andre for å si det sånn. Men det var en ting vi ikke hadde i hagen, og det var en skikkelig terrasse/uteplass hvor kveldssolen er.
Hva kunne vel da passe bedre enn å gjøre om dette vannholdige området til noe litt mer trivelig.
Oversikt over uteplassen samt planleggingenDet kan være lurt å se området, som du skal endre, fra flere vinkl…

Foto: Havetips.dk
Siden det er flere som har latt seg imponere over denne bregneliknende planten, som i Norge kalles Tråkkbregne, og i vårt naboland Danmark er kjent som Trædebregne, viser jeg deg gjerne mer informasjon om denne herligheten.
Dette er en bunndekker som står på ønskelisten min. Jeg har et sted hvor den er tiltenkt, men det stedet tar det litt tid å gjøre noe med. Så tiden får vise om den kommer til Furulunden. Fin er den ihvertfall.
Foto: Planteskoler.dk Mer info om Tråkkbregne - Leptinella Cotula Som du ser av bildene så har den takkede bladverk. Den tåler å bli brukt mellom heller, og jeg har tilogmed hørt at den kan brukes i stedet for gressplen. Dog er den ikke sterk nok hvis du bruker stedet til daglig fottballspillDen er ypperlig som bunndekker, og den kan også kjøpes som ferdigbunndekker og kan rulles ut der hvor du vil ha den. Da er den klar til burk etter 2 uker.Den har en lav, teppedannende vekst.Tråkkbregne trives både i sol og skygge, og gjerne i et fuktig milj…

Det var en gang en kirkebenk i Kråkerøy kirke, som ikke kunne være i kirken sin lenger.
Da var det noen som ønsket å ta vare på et par rader. Kort fortalt ble de stående i stallen hos min søster og svoger på Kråkerøy, helt fram til de skulle flytte i leilighet. Da ville kirkebenkene flytte også, og det utenfor Kråkerøys grenser.
I dette innlegget kan du se hvor forandret benken har blitt etter flere omganger med maling, og reisen den har foretatt hit og dit.

En annen søster av meg, Kirsti, fikk tilbud om hun ville ha dem og hun takket ja til den ene. 
Hun tok den med seg til leiligheten sin på Nesodden og malte den, først i gresk blått og hvitt og deretter i denne fargen som du ser her. En kirkebenk på ny vandring Brått en dag fikk jeg tekstmelding om at hun skulle kvitte seg med den, og kanskje var noen i familien hennes interessert? Gjett om jeg var.
Det var bare å måle veggen og benken for å se om den kunne passe inn i den nykjøpte hytta vår i Skjeberg. Tor svimlet med øynene og lu…

Lysthus i Norge heter boken som forteller en viktig del av vår hagehistorie. Den tar for seg utviklingen av lysthus fra 1700-tallet og helt opp til vår tid. //Konkurranse Boken er et overflødighetshorn hva bilder av lysthus angår og har dessuten rikholdige tekster av både hagehistoriker Madeleine von Essen og Kari-Marte og Tor Harald Frøyset. 
Boken er oversiktlig inndelt i kapitler fra hvert århundre og like til vår tid. En av grunnene til at boken har bilder av så utrolig mange lysthus er at det var et vanlig innslag i gamle hager, og mange av dem er godt bevart.
Lysthus med og uten tjenestefolk rundt oss I riktig gamle dager da fintfolk var omgitt av tjenestefolk i sine hjem hele tiden, ønsket flere å ha et sted der det var rom for politiske aktiviteter og sysler av mer intim art. Her kunne tjenestefolk sette fra seg mat og bestikk slik at det var mulig å få være litt for seg selv.
På 1800-tallet dukket lysthus opp også hos middelklassen.
Behovet er nok mye det samme idag; Mulighet…

Du kjenner kanskje til Tage Andersen, den internasjonale blomsterkunstneren fra Danmark? Her skal det imidlertid ikke handle om hans kjente blomsterforretning i København, men jeg vil derimot ta deg med inn i hans makeløse, romantiske og poetiske Gunillaberg i Småland, like utenfor Jönköping. //Pressetur Her, midt den smålandske skogen binder han sammen flere kunstformer som egenlagde møbler, malerier, konserter, blomsterarrangementer og husdyr som han ønsker å ivareta i sitt naturlige element. Et eget opplevelsessenter for hage og kunst våger jeg å kalle det.

Velkommen til Gunillaberg! Formigiving og iscenesettelse ligger tett til hjertet hans.Tage Andersen er kjent for sine særegne og ofte surrealistiske komposisjoner. Han kombinerer ofte materialer fra naturen på en nyskapende måte. 

Blomsterbutikken hans i København er nærmest å regne som et utstillingslokale, hvor du må betale for å komme inn. Ikke så rart det, i og med at de fleste som besøker blomsterforretningen skuer og henter…