Den vakre peonen trenger både maur og ekstra støtte

På denne årstiden er det mange som lurer på hvordan de skal bli kvitt mauren på peonene. Jeg kan trøste deg med at peonen trenger både maur og ekstra støtte. Hvorfor og hvordan? Det vil jeg gjerne informere deg om.

Peoner er for svært mange selve våreventyret og da er det viktig å få den til å oppføre seg best mulig, ikke sant?

Utenom selve plantingen og andre opplysninger om peonene som jeg forteller deg litt nedover i artikkelen, vil jeg si at det å sørge for støtte til peonen er viktig.

Drøyer du for lenge med det, så er det krevende å få hele planten samlet i støtten. Det kan også hende at stilkene brekker og du må vente et år på å nyte synet av vårens vakre eventyr – peonen.

Bruker du støtte som du kan sette på utsiden av peonen er det selvfølgelig ikke like krevende som når du bruker den typen som jeg gjør. En ring hvor peonen skal inni om du forstår.

Det har seg nemlig slik at når de vakre peonene slår ut i full blomst, er de så tunge med alle sine flotte kronblader at de lett kan bikke over og ned på bakken. Og det er jo ikke der vi vil ha dem.

I tillegg vil peonene og forøvrig alle planter strekke seg mot lyset og solen. Det betyr at de sjelden står rett opp og ned.

Hvorfor trenger peonen maur?

På denne tiden av året dukker de samme spørsmålene opp: Hvordan kan jeg blir kvitt maurene på peonene mine?

Når du ser de svarte sukkermaurene vandre rundt på peonplantene dine, og spesielt på knoppene, så la dem være der. De er nemlig på jakt etter sukkerholdig stoff og nektar som peonen skiller ut.

Sukkermaurene sanker nektar og er en hjelper slik at peonknoppene enklere springer ut. Hvis ikke maurene fjerner dette stoffet vil knoppene være klebrige og ha en mer krevende oppgave for å åpne sine knopper.

Så i dette tilfellet er maurene svært nyttige og sørger for en god balanse for peonplantene.

Mer info om den vakre peonen som trenger både maur og støtte

Peonslekten består av ca. 30 forskjellige arter, såvel flerårige halvbusker som urter. Peoner har i løpet av årene fått flere smigrende kallenavn, for eksempel «blomstenes konge» og «kongens ministre».

Peoner kan plantes året rundt, men det mest fordelaktige for planten er å plante peonene om høsten. I Norge har vi generelt sett de beste forutsetningene i oktober måned, mens slutten av august og begynnelsen av september er de mest egnede tidspunktene i Midt-Norge.

Forskjellige typer peoner

Alle peoner tilhører slekten Paeonia, deretter deles de inn i tre ulike kategorier: buskpeoner, urteaktige peoner og hybrider

• Buskpeoner
  Buskpeonene, som kommer fra Kina, kalles også for trepeoner. De er forvedete, noe som betyr at de har en stamme som er av ved innvendig og med bark utvendig. I tillegg så er de også løvfellende. Det finnes en stor variasjon av buskpeoner, og blomstene kan være hvite, rosa, gule eller røde. Under gunstige forhold kan buskpeonene blir over 2 meter høye. Blant de mer kjente artene er purpurflekket buskpeon, rød småbuskpeon og gul småbuskpeon.
   
• Urteaktige peoner
  De urteaktige peonene kommer fra Europa og Asia, eller fra vestre Nord-Amerika. I Europa finnes blant annet dillpeonen, i Asia finnes luktpeonen og i vestre Nord-Amerika finnes Paeonia brownii og Paeonia california. Det pågår diskusjoner om hvorvidt de to sistnevnte artene skal tilhøre juleroseslekten, Helleborus – fremfor peonslekten. Disse to artene dyrkes i vært liten utstrekning. Når det gjelder peonene i Asia og Europa, så finnes det også flere kultiverte hybrider.
   
• Hybrider
  I dag er de fleste peoner såkalte hybrider. Det vil si at de er krysninger mellom ulike ville arter. De mest brukte ville artene er bergpeon og luktpeon. I Norge har vi for eksempel bondepeonen, også kalt «fattigmannsrose», som er en krysning mellom bergpeon og tyrkisk peon. Den har vært dyrket lenge i Norge, og er nærmest å betrakte som en gammel kulturform.

HAGETIPS! Det er den sterkt voksende Facebookgruppen hvor du enkelt får og gir svar på hagerelaterte spørsmål. Meld deg gjerne inn i fellesskapet her.

Bruksområder for peonen – fra pynteplante til legende egenskaper

Peonen har blitt dyrket som både pynteplante og for sine egenskaper som en allsidig legeurt. Som pynteplante ble den populær i Norden på 1600-tallet, men allerede på slutten av middelalderen ble den brukt til medisinske formål. Siden antikken har man brukt for eksempel peonrøtter, peoneddik, peonvann og peonkjerner – først og fremst mot epilepsi.

PLANTEPORTRETT! Ønsker du deg en villig og fin staude i bedet ditt, kan jeg anbefale deg Stjerneskjerm – Astrántia májor. Mer om den viser jeg deg i denne artikkelen her.

Plante peonknoller – slik gjør du

Før du planter peonknoller må du klargjøre bedet ditt.

• Finn et solrikt sted, og grav opp et område som er 40–50 cm dypt og like bredt.
• Bland litt benmel i jorden for bedre langtidsvirkning.
• Unngå å gjødsle helt inntil plantene, men fyll gjerne på med litt godt brent stallgjødsel rundt omkring. For eksempel kukompost.
• Sett ned peonknollene ca. 5–6 cm under jordflaten og sørg for at «øynene» vender opp. Sørg også for å plante peonknollen slik at alle deler er omtrent like dypt plantet.
• Hvis du skal ha flere peoner i gruppe, er ca. 80–100 cm mellom plantene en god avstand. Hvis du heller skal plante stauder, kan du sette med 100–150 cm avstand.
• Påse at du har god drenering rundt plantene, så det ikke kan fylles på med alt for mye vann i løpet av en lengre tid.

Omplanting av peon

Når peonene er plantet og har begynt å vokse, er det best å la dem stå der de er. De kan nemlig slutte å blomstre en stund hvis de blir flyttet på, selv om de ikke på noen som helst måte tar skade av det. Du kan heller dele planten og omplante disse.

Du graver da opp rotklumpen for eventuelt å dele den. Påse at det er såkalte «øyne», det vil si knopper, på hver del. La den ligge og tørke litt før du planter den om på det nye stedet. Det beste tidspunktet for dette er høsten.

Stell av den vakre peonen som trenger både maur og ekstra støtte

Plassering

Peoner har behov for noen soltimer hver dag, men ellers kan de stå på et mer skyggefullt sted. Den trives i vandrende skygge som vi sier.

Jord

De trives i humusrik, leirholdig, dyp og veldrenert jord.

Vanning

Sørg for å vanne peonene dine godt ved plantingen. Ved tørke kan knoppene stoppe utviklingen.

Gjødsling

Næringen fra gjødslingen tas opp fra blomstenes ytre knopper. Når du skal gjødsle, bør du derfor passe på så du ikke gjødsler nærmere enn 20 cm fra blomstens midtpunkt.

Du kan tilføre litt benmel, et tynt lag med godt råtnet kugjødsel eller treaske om våren eller ved blomstring for å gi litt ekstra næring før neste år. Husk å strø dette bare i ytterkanten rundt planten, og ikke for nære. Da risikerer du nemlig å ødelegge rotsystemet. Sørg også for at du ikke bruker for mye nitrogenrikt gjødselmiddel.

Andre fakta om peoner

• Blir fra 60 cm til 2,5 meter høye.
• Blomstene har varierende størrelse, alt fra 4 cm til 20 cm, og iblant blir de også større.
• Peoner har fem ulike blomstertyper: enkle, halvfylte, fylte, japanske og anemoneblomstrende.
• Planten har tykke, knoll-lignende røtter.
• I slekten finnes bondepeon, buskpeon, dillpeon, korallpeon, luktpeon, rosepeon og silkepeon.
• Peonen samler næring i de store rotstokkene om sommeren.

TAKK FOR AT DU LESER HAGEBLOGGEN FURULUNDEN! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner.

Kilder:

• Mine egne erfaringer
• Plantasjen