Nå har hun ikke mye å finne på, tenker du vel. Når hun gidder å flytte rundt på hagemøblene.
Og sånn er det vel, for hadde jeg hatt veldig lyst til å krype på alle fire og fått luket på utsiden av hagen og mellom belegningssteinene, så hadde jeg heller gjort det, for det er et nødvendig onde skal det se greit ut. Men den lysten ser ut til å være fraværende for tiden.
Jeg var egentlig veldig fornøyd med å ha benken der den sto (som du kan se under her), men den ble stående kun til pynt, og det synes jeg er litt for galt.
Skal Tor ha det på meg, beviset på at det han sier om at jeg kjøper møbler kun for at designet er fint og at det skal se fint ut, så nei!!! Kremt. Her er det bare å flytte for å se om jeg setter meg mer ned i benken der hvor den står nå, rett foran furua.
Når sant skal sies (og det skal det jo), så er det nok en kjensgjerning at det er flytting av planter, å utføre nye prosjekter samt pusling rundt omkring i hagen som er hele moroa med det å ha en hage synes nå jeg.
Jeg drømmer stadig om at jeg skal kunne sette meg ned med en god bok og en kopp te eller kaffe og nyte dagen som den er, med sol fra klar himmel, vindstille og at alt er sånn noenlunde på stell rundt meg. Men idet jeg setter meg ned, så er det som en fjær løfter meg opp igjen. Det er alltid ett eller annet jeg har lyst til å gjøre. Noen som kjenner seg igjen?
Det er nok en sannhet med modifikasjoner, for jeg må faktisk hvile ganske ofte, og da setter jeg meg gjerne i fluktsolen min, spiser lunsj og drømmer meg bort en stakket stund.
Når det gjelder å drømme seg bort, så kan jeg rusle rundt i hagen i timevis og i etterkant undre meg over om jeg har tenkt en eneste tanke på flere timer. Da er jeg nemlig til stede i hagen og glemmer alt annet som ellers kan trenge seg på.
Fortalte jeg deg at hagen er en lise for sjelen min.
Jeg leste nylig en en herlig bloggpost, hvor Carl Petter Oppsahl skriver om det å stemme sjela si en gang i blant. Og jeg er enig med han; Det er utrolig godt det, og sikkert nødvendig også.
Her kan du se ygg og lyngstolen som står ved siden av furua. Den er nå flyttet tilbake under taket på den opphøyde lille verandaen utenfor stuen. Tor etterlyste å kunne sitte der sammen med meg for å ta ettermiddagskaffen. Så nå er det to stoler der som du kan se under her.
Selvfølgelig synes jeg det passer utmerket og ha de stolene akkurat her. For her kan vi sitte i le og med ettermiddagssolen, og det under tak. Ikke noe som det når høsten allerede er på vel etablert.
Med deilige økologiske epler og et nyere hageblad; Say no more. Håper du kan starte på en ny, uke med nye muligheter.
Du kan få e-post ved hver ny bloggpost fra Furulunden ved å legge inn e-postadressen din under ‘Abonner’ øverst på siden.
På mobil og Ipad kan du få hele menyen for siden ved å trykke på de tre strekene øverst til venstre på siden.
Synes du innholdet i denne bloggposten er fint/interessant, så er det bare hyggelig dersom du deler det med dine venner.
På mobil og Ipad kan du få hele menyen for siden ved å trykke på de tre strekene øverst til venstre på siden.
Synes du innholdet i denne bloggposten er fint/interessant, så er det bare hyggelig dersom du deler det med dine venner.
Klipp ned det visne på høstanemoner og purpursolhatt
Ja, om man ändå hade tid att slå sig ner en stund med en god bok. Det lär dröja med en gigantisk trädgård att höströja och en mycket aktiv nio veckors valp i hasorna hela tiden. Hade glömt hur påhittig en valp kan vara…
Allt gott!/Laila
Arbeid og hvile kunne gått hånd i hånd, men så er det så mye fint å gjøre i en hage da 🙂