25. september 2010 // Mette Gry Larsen // Skriv en kommentar De unge bjerkene i svarte byen de står og bruser med sitt lyse løv, som om de åndet store skogers vårluft og ikke skorstensrøk og gatestøv. De løfter tappert sine tynne grener og lar dem svaie under vårens sus og varme sig i solens gode stråler, som flommer inn imellem gatens hus! Men de blir aldri som de store trærne, som står og suser ute i det fri. Slik er det når man vokser op på stengrunn og bare har en drøm om skog og li.
Prydgress i med eleganse – Molinia caerulea ‘Heidebraut’