Den høsten vi gravde opp dette stykket foran inngangspartiet, var det meningen at rekken skulle bestå av buksbom og elvestein.
Våren etter snek disse vakre blå perleblomstene og scillaene seg opp bak markduken.
Og hvem kan stå seg mot disse vakre vårtegnene?
Ikke jeg i alle fall!!
Mot hvitmalt murvegg og elvestein i front – det oser av vår:)
Idag har jeg rett og slett vært ute i hagen og startet våronna.
Det er fortsatt tæle i bedene, men i og med at jeg ikke rydder dem om høsten, må det bare fjernes et lite lag. For under alt løvet og visne blomsterrester begynner det så smått å spire og jeg vil rett og slett ikke gå glipp av en millimeter av den prossessen:)
Hva vi har i vente…
Kära du, jag ser inte dina bilder, bara tomma små fyrkanter…
Nå virker bildene, hadde samme problem som Mia tidligere. Det var utrolig lekkert med scillaen sammen med elvestein! Det er vel en kombinasjon man ikke lykkes med hvis man ønsker det, men som bare scillaen kan fikse selv? 😉
Bille; Jepp sånn er det. Noe er bare uovertruffent fint når det får ordne seg selv på et vis:)
Scilla är en fantastik lite vårblomma tycker jag, och mot vitt och den mjuka stenen perfket. Så tur den trotsade din markduk 🙂
Nydelige bilder!
Naturen vet ofte best selv:)
Så vakkert!
Miało ich tam nie być, ale są i ślicznie wyglądaja. Pozdrawiam
Ljuvligt! Visst blir man extra glad när de förökar sig själva och dyker upp lite varstans. Växtkraft, livskraft.
Ha det gott!/Laila
Scillaen er vakker, elsker å ha den overalt, så den må gjerne komme akkurat der den vil:) Nydelige bilder:)
Så nydelig med den blåfargen mot veggen og med elvestein. Flott bilde 🙂
Deltar du i Moseplassens fotokonkurranse? Bildet hadde vært en fin deltaker der.