Skikkelig våronn i bakhagen!!

Det startet sist lørdag med sol fra skyfri himmel og masse arbeidslyst.
Og det fortsatte med gjentagende innsats i går, mandag.
Her er det et kratt hvor det ikke er gjort store arbeidsinnsatsen de siste 9 årene…

…masser av kraprifolium som har fått boltre seg overalt, og sånt kan man bare ikke tillate, ikke i min hage i alle fall.
Og fra i fjor sensommer er det jeg som råder grunnen (sammen med mannen min altså).
Jeg synes kaprifolium er fint jeg, den må bare temmes litt.
Det er mye annet som har fått spre seg også, men noe må jeg vente litt med så jeg ikke er for ivrig i tjenesten og fjerner noe jeg egentlig ønsker å ha her.

Nå er det klippet og rakt her, ikke så lett å se noen forskjell kanskje, men jeg vet…
Her er det både tyttebær- og blåbærlyng som jeg gjerne vil ha her.
Jeg ønsker nemlig at bakhagen skal være en skikkelig furulund, skogslund.
Med skyggetålende planter og annet som kler den type lund.
Denne delen av hagen grenser jo så fint til 100 meter skogen.

Lørdag fikk utemøblene seg en skikkelig omgang med grønnsåpevann før jeg startet å luke bedet til høyre.
Her kunne man se røttene i overflaten, så det som har overlevd her har gjort det i ren trass.

Vi har jo felt et tre og en sydpress bak her, så det blir noe ved, og kvisten har møysommelig blitt kvernet opp og lagt i 2 hauger som man kan se i bakgrunnen.
Den tenker jeg å legge tilbake i bakhagen med litt jord oppå.
Her er det så hardt i bakken, at noe må gjøres for å myke opp litt så.
Så her kommer meitemarken til å få boltreplass.

I bedet nær sitteplassen sto det en broket kornell, som er meget hardfør, så jeg satser på at den kvikner til når den er klippet og tilført kukompost og god jord, så får jeg se hvordan den tar seg ut her.

Spørs om ikke dette er scilla, noen hardhauser som overlever mye og sprer seg.
Vakre er de og jeg håper de liker næringen de har fått og fortsetter å spre seg utover i dette bedet.

Jeg har også tatt sjansen på å sette løk fra avblomstrede perleblomster rundt i bedet, selv om de aller helst burde vært satt til høsten.
Orker ikke å ha alt liggende å slenge, har for mange andre prosjekter som skal i gang, så jeg har nok å tenke på om jeg ikke skal pleie løk som må vente helt til høsten med å komme i jorden.
For det er jo så lenge til… heldigvis 🙂

Det er jo sjarmerende med løkblomster som hopper over bedkanten, og ser ut til, om ikke akkurat å trives, å overleve.

Jeg er så heldig at jeg må ha greip og rive på hytta – og da så jeg en ypperlig anledning til å få noe nytt her hjemme.
Kan du bare tenke deg en varm dag å stikke hendene inn i disse deilige trahåndtakene…

…og sette i gang med bruken av de vakre hageredskapene.
Det er jo som om man nesten ikke ønsker å ta dem i bruk for de er jo så fine å se på også…
Har det gått litt for langt med meg nå synes du?

Så langt altså.
Er så fornøyd med alt jeg har maktet å gjøre.
Plattingen skal vaskes samtidig med huset.
For her skal det males brunsvart, men jeg må altså leve med at naboen liker rødt.
Det skal nok gå fint det også.
Det blir bare bakhagesiden som repareres og males i år.
Resten av huset får vente til neste år.
Sidene er så adskilt at det ikke synes for forbipasserende…
Det skal jo være tid til litt kos også, så for meget av det gode er heller ikke bra!!
Nå skal jeg av gårde for å ta ut noen planter til Røde Mølle, der skal det også se fint ut til helgens konfirmasjonsgudstjeneste!
Utfordringen der er at noen av og til forsyner seg med planter når de går forbi.
Tenke seg til!