Det er noe kriblende fint å se de første klematisspirene mot det rustne, tidligere CD-stativet…
…og tenke seg at den blir noe ala denne – riktignok hvit, men ikke helt lik.
Jeg har strødd litt aske på peonrøttene, det skal være godt for dem, kalkholdig…
…den nakne sirkelen som ble påbegynt i april i fjor…
…og det er like overveldende hvert år, når de bittesmå spirene dukker opp av jorden…
…og tenke seg til at riddersporen etter 2-3 måneder ser så frodig ut…
…og det er noe eget å se løytnantshjertet sprette opp midt i sine egne etterlatenskaper fra i høst…
…for så å utvikle seg til denne struttende skjønnheten…
Vårkjærminne er jo en tidlig plante, så den har begynt å blomstre nedi alt løvet som ikke eieren har ryddet opp i ennå, kremt.
Fascinerende med så fine kontraster mellom det som er på nedbrytingens rand og det som ikke kan motstå våren med dets lys og varme.
Slutter aldri å undres over dette fantastiske skaperverket.
Nå har jeg lyst til å rekke og orke alt…
En flott tid vi har foran oss! Nok et år har gått. Skulle hatt mye mer tid til fritid på våren…. men får prøve å nyte de fine dagene som vil komme.Fine bilder og tekst du viser.
God helg!
Vi må ta oss tid til å nyte også…Takk, takk!
Fint innlegg med nåbilder og slik vil det bli-bilder! Jeg synes det så veldig ryddig og ordentlig ut i bedene dine! Ønsker deg en god helg i hagen! Hilsen Anne-Kristin
Det er heldigvis ikke så mye som skal til i bedene, litt rydding av forrige års etterlatenskaper bare 🙂
Dejlige billeder.
Hvor har du en fin siddeplads.
Tak for kigget.
Den sirkelen/sitteplassen ble heldigvis akkurat slik jeg hadde tenkt på forhånd.
Så langt våren har kommet hos deg 🙂 Artig med nåtid og fortidsbilder. Og sitteplassen din ble ordentlig lekker 🙂
Ha en fin helg 🙂
Sitteplassen bli nok også mer skjermet når hekken vokser til, spennende å se hvordan det blir etterhvert, med beplantning i bed osv.
Fortsett med å nyte våren :-))