Idag ble jeg minnet om å dele disse to diktene; De er til deg som i det siste har mistet (noen, som for deg selvfølgelig har et navn).
I den ordløse time
jeg
vil gi deg
vakre ord
men
jeg er ordløs
jeg
vil gi deg
trøst
men
smilet
er frosset
jeg
vil gi deg
lindring
men
hånden
kjennes kraftløs
jeg
vil gi deg
tro
men
bønnene
vender tilbake
allikevel
kan du
lene deg
mot meg
så står vi
begge
i Hans armer
Så fort
livet skifter
så fort
et ord
en telefon
en samtale
et bud
så er alt forandret
som en gnist i tørr skogbunn
flammer virkeligheten opp mot lys
eller
mørke
og livet
er aldri mer
hva det var
så fort
Begge diktene er av Tove Houck fra boken: I den ordløse time.
Lag dine egne ligusterkuler – gjør det selv prosjekt
Hei. Meget bra innlegg. God helg til deg.
Hilsen Hanne-Lise.
Takk fint at du liker det Hanne-Lise 🙂
Så vemodig vakkert. Jeg var i begravelse i går, så dette var fint til meg! God helg.
Visste at det var til noen spesielt, så takk for din tilbakemelding Randi 🙂 Sender deg noen gode tanker 🙂