Uteplassen tar på seg pledd og skinn – ja nettopp i furulunden

Det kan fortsatt være dager hvor det er godt å være ute i hagen.

Det skal ikke så mye til for å friste meg ut om enn bare for å ta en titt på alt som er gjort denne sesongen. 

Jeg kan innrømme overfor deg at jeg prøver å motivere meg selv til å få satt ned de siste blomsterløkene. Men nå kan jeg ikke vente lenger altså, på motivasjonen mener jeg. Løkene må komme i jorden i løpet av kort tid. I alle fall før frosten er her.

Komposten trenger å tømmes for den er snart full og jeg vil jo gjerne kunne bruke den gjennom vinteren. For kompost er virkelig noe jeg digger å spre rundt i hagen. Det er mat for marken.

Noen busker har vokst seg altfor høye og trenger en stuss, så kverning av kvisten er også noe jeg egentlig liker å få unna, men denne høsten altså, kremt. Jeg har visst for mange artige ting å holde på med. Et luksusproblem altså, intet mindre.

Snart må si farvel til klokkeranken, den har struttet så velvillig i hele sommer, ja helt til nå faktisk. Det er en gjenganger her hos meg. Jeg kjøper den i et hagesenter i nærheten. Gartneren der har eget gartneri og dyrker frem de mest fantastiske eksemplarer. De er skikkelig kraftige før de i det hele tatt kommer i jorden her hos meg.

Når de er klare på forsommeren, står familien min i kø for å kjøpe likedan. Makan til spirekraft og fantastisk fint bladverk. Ja, klokkeranke (Cobaea scandens) messer jeg stadig om kjenner jeg.

Mon om jeg må få til noe annet pynt her, for snart må sukkulentene inn for i år. Kanskje noen mosekuler og en ring av hengebjørk kanskje. Jeg må visst en tur i skogen for å hente inn litt godis for høsten og vinteren.

Det er nok å glede seg over og ikke minst med tanke på neste års sesong i hagen.