Jeg husker godt at faren min ryddet i bedene og rakte løv om høsten. Det var sånn det skulle være den gang. Men ny kunnskap kommer til og jeg er mega happy med å kunne utsette ryddingen til våren. Så å klippe ned stauder er vårarbeid for meg. Det er mye bedre for plantene å vente med å rydde i blomsterbedene. Det er litt sånn som med tulipanløkene. Etter at blomsten er visnet, lar vi bladverket stå helt til det er visnet ned. Da lagrer planten næringen i løken/røttene.
Tenk på meitemarken
Et annet gode er at alt løvverket eller planterester om du vil, beskytter mot kulde. Har du løvfellende trær så kan du gjerne feie løvet inn i bedene dine. Her sørger meitemarken for å omdanne løvet til kompostjord. Og er det noe vi vil ha mye av i hagene våre, så er det nettopp skikkelig kompostjord. Yum, yum sier meitemarken. Har du mye løv som samler seg på plenen er det et godt tips å klippe det med gressklipperen slik at det ikke ligger i hauger. Da blir det i overkant av hva meitemarken kan få unna for å si det sånn, og det blir lite luft igjen til gresset. Med oppklippet løv har du altså hjulpet til med nedbrytingsprosessen.
Les gjerne: Tips til blomstring gjennom 4 årstider i rektangulært bed nummer 2
Sjarmerende vissen Høstanemone.
Kompost og brunsnegler
Blir du som meg litt ør i hodet av all informasjonen som kommer om brunsneglene? De elsker også komposten, så hva skal vi gjøre med det?
Jeg velger å fortsette med kaldkompost. Varmkomposten er innelukket og er dermed ingen fare for økt brunsnegleaktivitet. Derimot kaldkomposten, steiner, krukker og kar som står rett på bakken kan tiltrekke seg snegler. Maken til eggløsning som hos denne arten altså…
Nå har jeg riktignok ikke så overveldende mange av de brune, men jeg tar en runde i ny og ne og sjekker under ting som står rett på bakken. Jeg har rett og slett utviklet røntgensyn og ser de slimete, brune og ekle sneglene, om enn ikke på lang avstand, så i alle fall…
I hagen vår hadde det vært ganske flatt om jeg hadde klipt ned og ryddet bort alt det visne om høsten. Jeg liker at det er struktur også gjennom høsten og vinteren.
Hvis du våger deg tett innpå en tusenfryd etter at frosten har lagt den ned til bakken, så kan det være utrolig flott, er du ikke enig?
Jeg har en type Potentilla – en lavtvoksende staude som holder seg grønn gjennom det meste av vintersesongen (og det til tross for at det er opplyst at den er løvfellende). Med litt frost over seg har den fått et helt annet uttrykk enn ellers.
Jeg kan jo håpe på at du som meg slipper å stresse med å rydde og klippe i hagen på høsten. Når vårsolen er her, da er jeg så innmari hageklar at da klipper jeg det visne og graver avklippet ned i jorden, uten å mukke. Kompost og nedbryting og meitemark og beskyttelse. Trenger jeg å si noe mer?
Takk for at du leser hagebloggen Furulunden. Synes du innholdet i denne bloggposten er fint/interessant, så er det bare hyggelig dersom du deler det andre hageentusiaster.
Vi har flyttet fra Furulunden, men tipsene er jo de samme selv om vi ikke lenger bor på denne eiendommen.
Birgit Slinning
Jeg klipper ned vissent om høsten og det sparer meg for mye arbeid om våren. Staudene har aldri tatt skade av dette. Dessuten kan de nye spirene om våren titte frem uten frykt for å bli skadet når fjordårets visne planterester skal ryddes vekk.
Mette Gry Larsen
Ja, det ses nok lit ulikt på dette 🙂 Ha en fin dag!