En kirkebenk på vandring fra Kråkerøy kirke til hytta vår

 

 

Da var det noen som ønsket å ta vare på et par rader. Kort fortalt ble de stående i stallen hos min søster og svoger på Kråkerøy. Helt fram til de skulle flytte i leilighet. Da ville kirkebenkene flytte også, og det utenfor Kråkerøys grenser.

 

I dette innlegget kan du se hvor forandret benken har blitt etter flere omganger med maling, og reisen den har foretatt hit og dit.

 

 

En annen søster av meg, Kirsti, fikk tilbud om hun ville ha dem og hun takket ja til den ene. 

 

Hun tok den med seg til leiligheten sin på Nesodden og malte den. Først i gresk blått og hvitt og deretter i denne fargen som du ser her.

Brått en dag fikk jeg tekstmelding om at hun skulle kvitte seg med den. Kanskje var noen i familien hennes interessert? Gjett om jeg var.

 

Det var bare å måle veggen og benken for å se om den kunne passe inn i den nykjøpte hytta vår i Skjeberg. Tor svimlet med øynene og lurte på hvordan i alle dager han skulle få benken med seg fra Nesodden til Skjeberg. Kirkebenken er nemlig i massivt tre og utrolig tung.

 

Jeg smilte mitt mest sjarmerende smil og fortalte han hvor flink jeg synes han er til å få til det han går inn for.

 

Det endte med at benken kom ut til hytta. Tor lagde noen løfteanordninger slik at jeg kunne være med å løfte den på plass inn i stuen.

 

 

Vipps så sto den der og ventet på noen strøk med maling. 

 

Dette er sannsynligvis originalfargen som vi har latt være slik. Den er jo på baksiden av benken og morsomt å bevare for ettertiden. Benken kan være fra Kråkerøy kirkes byggeår som er 1911.

 

Etter ett strøk med grunning og 2 strøk med maling passet den fint inn på langveggen. Her danner den en koselig del av spisestue-miljøet. Vi er kjempefornøyd med benken. Den er god å sitte i også, tro du meg!

Ratt skal du se det er både bønn og halleluja i denne benken. For det kler vel en kirkebenk, synes du ikke?

 

Kråkerøy kirke er forøvrig kirken som min mor er døpt, konfirmert og gift i, i tillegg til at hennes begravelsesseremoni ble holdt her i 2018. 

 

Alle hennes døtre (fem i tallet) er døpt i samme kirke. Så vi snakker historisk affeksjonsverdi altså.

 

Når benken var klar og sto fint inntil stueveggen i hytta vår, gikk jeg en tur langs veien på hytta og plukket blomster for å pynte opp foran kirkebenken.

Jeg kan tenke meg at det er bedt mange bønner og sunget mange salmer i denne benken gjennom årene i Kråkerøy kirke. Og du skal se at det er fortalt noen hemmeligheter her også. Før og etter at kirkeklokkene har ringt til gudstjeneste.

 

Har du lyst til at andre på Kråkerøy skal se kirkebenkens vandring, så del det gjerne med dine venner.