Velkommen til Kari og Kolbjørn, inn i en hage i harmoni med seg selv. Nå har jeg lyst til, først å vise deg hagen deres, og senere skal du få se hvordan dette paret har det inne i huset. Jeg har nemlig den oppfatning av at de som elsker hage ofte også kan være glad i å gjøre det fint rundt seg inne i hjemmet sitt.
Så følg med å se om du er enig med meg i at det ofte kan være en sammenheng av hvordan du har det inne i interiøret og hage/terrasse.
Slik ble man ønsket velkommen før Kari og Kolbjørn overtok huset i 2006.
Og du kan bare glede deg til å bli ført gjennom en hage full av overraskelser og dybder.
Hagen er vokst frem etter nøye villethet og planlegging.
Hvordan få Pipeholurt til å klatre i metervis
Oppetter gavlveggen klatrer pipeholurt langs en spent vaier fra bakkenivå til tak. Ja, du ser riktig – det er grenverket på planten du ser og som tvinner seg rundt vaieren.
Og den trives virkelig i lett skygge, selv uten veldig mye næringsrik jord rundt røttene.
Jeg kommer til å vise deg flere små detaljer som paret så nennsomt har innlemmet i hagen sin. Så som denne lykten i inngangssonen.
En hagedesigner kan streke opp en hovedplan
Etter at de overtok eiendommen, fikk de en hagedesigner til å streke opp hovedplanen for hagen. Siden har de gjort endringer etter eget ønske.
Dette er et delvis skyggeområde langsmed huset ved inngangspartiet hvor marken først er dekket med aviser og duk, deretter elvestein og oppå litt eføy som med årene har dekket hele sitt elvesteins-underlag.
Rust er brukt gjennomgående i hele hagen.
Innganspartiet som går langs gavlveggen på boligen er gruslagt med elvestein og flere lykter og lys-/krukkeholdere i rust får danne lekre stillbener.
Jeg snakker ikke om rust på planter altså, så det er bare å senke skuldrene og nyte synet av de mange artige innslagene du vil se når vi vandrer gjennom hagen.
Her ser du et kjærestepar som holder utkikk til hver sin kant, det skal være usagt hva de ser og oppfatter, men de holder i alle fall på hemmeligheter.
I 2006 ble boligens inngangsparti presentert slik.
Og området har på disse årene blitt forvandlet til et yndet sted for blant andre barnebarna deres.
Se endringene i Kari og Kolbjørns hage
Sittegruppen er på omtrent samme sted som på bildet over her, og lekehytta er bygget i furua som ses til høyre i bildet som er tatt før parets overtagelse.
Etter barnebarnas utsagn er dette en hage som passer utmerket for barn, her er det ingen EU-godkjente klatrestativer og husker i grelle farger.
Alt er så ypperlig tilpasset hagens egenart.
Her sto det ei furu som skjermet veldig for lyset inn i stuen, så den ble forkortet, og stammen ble brukt til eføy og noen gøyale figurer fra reiser ekteparet har gjort til Botswana.
Det er gjort plass til mange frukttrær uten at det føles påtrengende, de er dog holdt nede i en akseptabel høyde.
Lille uglemor ser på deg med sitt mest uskyldige blikk, du kan bli sjarmert av sånt.
Fugle-/blomsterbadene er kreert av Kari.
Tingeling vaier ved damkanten.
Det er mange fine stillebener i hagen, som er dandert så fint at de glir helt naturlig inn i miljøene.
Gangstier gjennom en hage i harmoni med seg selv
Det er laget gangstier som smyger seg innimellom all beplantningen og gjør at du ikke ser hele hagen på en gang.
Noe som alltid er veldig effektfullt.
Under en pergola, og med frukttrær og annen beplantning rundt, er dette en lun og beskyttet plett uten innsyn. Dette er spiseplassen hvor det er plass til flere velkomne gjester.
Mikroklimaet i hagen er VEL ivaretatt med hekker og annen beplanting i grenseområdene.
En hvileplass hvor det bare er å strekke ut hånden for å forsyne seg med et ferskt, kortreist eple.
Med en peis nær den lune pletten, kan stedet nytes også på litt hustrige ettermiddager og kvelder.
Den avgir god varme.
Her er det et espalier med glass, kreert av Oddveig Stenvig fra Trøndelag.
Med dette kunstverket takker jeg for meg til Kari og Kolbjørn som så åpent og ekte viste meg rundt i det de sammen har skapt av en oase, fra de flyttet inn i 2006. Snakk om en hage i harmoni med seg selv og det huset den omslutter. Flott, ikke sant?
Kjære alle dere som følger meg direkte via blogspot