Vi fikk på oss seilervester og ble fraktet trygt over til Hammarøy. Vi tittet oss litt rundt på øya, kikket inn av vinduene på Tollboden som var Gina Maries hjemsted. Deretter startet oppstigningen, gjennom et villnis til toppen av øya for å innta den mye omtalte kjærlighetshaven eller Storhaven som den egentlig ble kalt.
Endelig var vi ved målet for denne turen. Foran oss kunne vi se en hage som var arrangert og møysommelig laget til.
I boken «Svinør» står det følgende å lese om Gina Marie:
Da henns foreldre døde, overtok hun huset og gjestgiveriet. I 1875 var hun huseier og levde av arvede midler. Søsteren Gabrielle hjalp til i huset. De hadde også omsorg for broren Daniel som var sykelig; han var sinssyk.
Det har nok gått livlig for seg i gjestgiveriet med, som det het, «Gabriels vakre døtre». I 1870-årene dukket det opp en engelskmann, Mr. Harden fra Grimsby, som slo seg til her en del av året. Han reiste rundt og kjøpte hummer som han fraktet levende til England i hummerbysser eller kvaser som det også ble kalt. Fartøyene var engelske og de fleste kapteinene også.
Alle disse engelskmennene var faste gjester. De kom og de gikk. Dessuten var det flere norske kapteiner på besøk og to av søstrene til Gina Marie ble gift med kapteiner. Mr. Harden måtte være en spesiell mann. Han bodde på Hammerøy, men eide ingenting der. Men han har fått ombygd huset. Derimot eide han en hummerpark på Imsa. Der oppbevarte han hummer som skulle sendes videre til England.»
Fortsettelse følger….
Kjærlighetshaven – del I
Flott å lese, du!