Det med hage om våren er rare greier. Enten er det for varmt så sesongen går FOR fort, eller så er det så kaldt at vi ikke orker å stelle i hagen. Kan det noen gang bli akkurat passe?
Det handler jo ikke så mye om hagen som om oss hageentusiaster, tenker jeg. Hagen klarer seg helt supert den.
Prosessen går saktere og vi få faktisk mer tid til å nye hvert steg som hagen går gjennom. Er ikke det bra da? Jeg synes det.
Da det var på det varmeste i påsken og dagene etter, synes jeg det formelig eksploderte i hagen. Så raskt gikk det fra et stadie til et annet, at det ikke ble tid til å suge til seg av alt det fine.
Jeg har så lyst til å se tulipanene leenge. Er du ikke enig? Med våre fire årstider er vi vant til at sesongene skifter og vips så er hagesesongen over for i år. Derfor er det fint akkurat nå synes jeg. Når jeg får tid til å rusle rundt og se på prosessene som går litt saktere på grunn av de kalde dagene.
Idag har jeg hatt på litt hønsegjødsel i rufsehagen (bakhagen) og satt på vanning. Det var nemlig meldt regn, men det kommer bare noen små drypp, så rufsehagen skal få seg en real rotbløyte.
Med sol så kommer lysten til å være i hagen
I morgen er det nemlig meldt sol og atter sol, så da skal jeg fortsette å kante bedene samt plante noen vakre fioler jeg har i ventepotter. De skal få pryde utsiden av Agnbøkshekken.
Kanskje tar jeg meg tid til å sette meg i godstolen rundt furua og dvele over hvor heldig jeg er som har en hage. Hagen som gir meg ro i sjelen, litt bevegelse i kroppen og lys til sinnet.
Titte litt på humler og andre insekter som jeg har sett svinge seg forbi synsfeltet mitt for å gjøre jobben sin med å pollinere – litt her og litt der.
Kom varmen for tidlig for insektene mon tro?
Aller mest lurer jeg på om de er på plass i de to frukttrærne som råder i Furulunden. Har det vært for tidlig varmt for dem denne våren, eller har de klart å tilpasse seg temperaturene som har skiftet fra det sommerlig varme til det nesten vinterlig kalde?
Hva tror du?
Neste gang du ser dette området av Furulunden, er det vann i vannbordet og det som skal skal være rundt er også på plass.
Jentefest og en mann som gjør prosjektjobben
For mens jeg var på jentefest hele lørdagen, gjorde Tor alt klart til en liten fontene som blir forhagens midpunkt. Det er ekstra stas for meg når han digger det samme hageprosjektet som meg. Da graver han og gjør hele grovarbeidet som jeg ville brukt så uendelig lang tid på.
Bare så du skal vite; Et av mine kjærlighetsspråk er nemlig tjenester, så da er det ekstra stas når Tor hjelper meg med en av mine store lidenskaper, nemlig alt som skjer i hagen.
Grønnsaksdyrkingen har for det meste holdt til i hyttehagen. Det er der vi bruker mye av fritiden vår. Men noen pallekarmer har fått plass, både her i forhagen og i rufsehagen. Noen blåbær, jordbær og rabarbraen som jeg har forsynt meg med i min mormors hage. Jeg synes det passer godt ved siden av Agnbøkshekken og bak benken.
Rabarbra uten rot
Min mormors hage preges idag av et forretningsområde, men inntil en syrin, tett inntil et lite fjell, finnes rabarbraen fortsatt. Boligen ble revet på 1980-tallet. Så i fjor tok jeg turen for å sikre meg et eksemplar.
Det er nesten som du ikke bør tenke på å få med deg noe rot engang. Den gror villig og danner nye røtter i en annen hage. Fantastisk!!
Pipeholurten ble plantet i forfjor og jeg venter av den at den blir frodig i år. Den skal, sammen med en rådhusvillvin, dekke klatrestativet jeg har bak benken som du vil se på flere av bildene på denne siden.
Jeg fortsetter å rusle litt rundt i hagen og finner alltid massivt med ro til sjelen min her. Er det gjenkjennbart? Hva er det som er en lise for sjelen din?
Meld deg gjerne inn i e-postklubben min for tips og ferske innlegg! Du finner skjemaet til venstre på denne siden. Dersom du leser innlegget på Ipad eller mobiltelefon så ligger skjemaet du kan fylle ut under de tre strekene øverst til venstre. Det er selvfølgelig gratis og uten forpliktelser!