For noen få år siden var deler av denne skjærsminen et høyt tre. Du kan jo bare forestille deg når skjærsminen blomstrer for fullt. I et stor tre.
Den måtte vike for å få bukt med et våtområde som skulle bli vår nåværende og kjære terrasse.
Jeg snakker om når jeg er så heldig at en bitteliten snutt av en stikling overlever. Den sto i en liten potte i rufsehagen ett par år til den ble plantet i nåværende bed for noen år siden.
Nå har den blitt en skikkelig rugg (sett i forhold til hva den var tidligere), og gleder meg med en kaskade av hvite, uskyldsrene blomster. Sånn kan det være når skjærminen blomstrer for fullt i Furulunden.
Nok til å bli euforisk glad av sånt vel?
Når skjærsminen blomstrer for fullt
Jeg nyter den til fulle og går hver dag bortom for å hilse på den. Litt i overkant synes du? Neida. Det er sånt som gjør hagen til en lise for sjelen, spør du meg.
Har du en sånn glede, over noe du nesten ikke forventet skulle overleve i hagen din?
Jeg innrømmer gjerne at planter og busker av og til er på flyttefot i Furulunden. Denne gangen var det skjærsminen som måtte flytte på seg. Den står litt unnselig bak Svarthyllen.
Der den sto ble den rett og slett overmannet av Sommerfuglbusken, og sånt kan man jo ikke bare stå og se på. Nei, da må det handlig til. Plassen den har fått nå tror jeg vedvarer og den er på et sted hvor den passer inn i samplantingen.
Meld deg gjerne inn i Facebookgruppen Hagetips. Stedet vi gir og får tips til hagen vår.
Velkommen til Lotties trädgård/hage, en lise for sjelen