Slottsparken – en vakker oase i Oslo: På åttitallet da jeg bodde og jobbet på Frogner, var Slottsparken i Oslo et naturlig sted for meg å rusle, på tur til og fra byens sentrum.
Nå for tiden er det sjelden jeg er på de trakter. Da jeg skulle i et møte på denne kanten av Oslo i begynnelsen av juni benyttet jeg muligheten til å vandre gjennom Slottsparken fordi jeg hadde litt ekstra tid.
Slottsparken – en vakker oase i Oslo som er åpen for alle
Slottsparken har mange forskjellige former og strukturer og er en av hovedstadens første, store parker. Det er spennende å se hvordan trær, busker og planter gir en flott karakter og mye å hvile øynene på for oss som har mulighet til å ha flere rusleturer her samt til turister som kommer i hopetall for å ta slottet og parken i nærmere øyesyn.
Om du skulle ha ekstra tid er det også mulighet for å ha piknik, sole seg og la barna leke en stakket stund her.
Parken omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, blomstrende bed og velvoksne trær.
Her er det sikkert stadig nye planer for at parken skal fremstå på en måte som passer slottets utforming og tidsepoken det er bygget i og gjenspeile opprinnelsen av parken og frem mot den tiden vi til enhver tid lever i.
Her er det gjort plass til bed som kan se ustrukturerte ut, men som også skal være et godt tilbud til fugler og insekter.
Slottsparken dekker et område på 220 dekar og har i dag omlag 1100 trær, hvorav mange er plantet i den første fasen av parkens historie. Gamle trær kan være så uendelig vakkert og gi spennende, skyggefulle spill synes jeg.
Slottsparkens statuer
Det finnes syv statuer i parken, i tillegg til Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark.
Statuene er:
- Rytterstauen av Carl Johan på Slottsplassen
- Dronning Sonja
- Dronning Maud
- Kronprinssesse Märtha
- Forfatteren Camilla Collett
- Matematikeren Nils Henrik Abel
- Rådyret i Dronningparken
Arbeidene med Slottsparken gikk parallelt med byggingen av det nye Slottet. Det ble utarbeidet flere parkplaner, som avvek fra det endelige resultatet.
Hvordan Slottsparken, denne vakre oasen i Oslo ble til – Gamle byløkker
I 1823 ble det gitt tillatelse til å kjøpe tomt for Slottet og den omliggende parken. Innkjøpene av byløkker startet opp, men det tok lang tid før parken helt ut omkranset Slottet. Løkken Sommerro kom til i 1840. Den hadde da vært privat park siden 1751, og inngår i den delen vi i dag kaller Dronningparken. Med innkjøpene av Abelhaugen og Nisseberget i 1845, fikk parken det omfanget den har i dag.
Mens Slottet sto ferdig i 1849, fikk Slottsparken først sin endelige form i løpet av 1850-årene.
En romantisk park
Parken er basert på naturidealene som var rådende på midten av 1800-tallet og var toneangivende for hagekunsten i Europa. Parken ble anlagt i romantikkens formspråk der den «skjønne linje» skulle vise seg i slyngende grusganger og vannspeilenes buede former.
Du finner 3 dammer i Slottsparken
Parkens tre dammer var viktige elementer da den romantiske landskapsparken ble anlagt. De ble gravet ut med muskelkraft, og det var et møysommelig arbeid som gikk over flere år. Arbeidet ble påbegynt rundt 1840 og ferdigstilt først rundt 1860. Da var formene justert flere ganger.
De to største dammene – i dag sammenbundet med en kanal og et lite bekkefar – går under navnene Dronningdammen og Kongespeilet.
Den tredje dammen ble opprettet ved hjørnet av Parkveien og Wergelandsveien. I denne dammen ble det skåret is om vinteren, både til Slottets egen iskjeller og til bryggeriene i Pilestredet. Mot slutten av 1800-tallet ble den fylt igjen, men etablert på nytt fra 1998. Dammen kalles selvfølgelig Isdammen, til minne om tidligere tiders bruk av den.
Slottsparken var godt besøkt denne dagen da jeg ruslet rundt her, og jeg traff på mange turister som ivrig gikk rundt med mobiltelefonene sine og skapte sine egne ferieminner.
Er det flere enn meg som har ruslet rundt i Slottsparken og nytt godt av Slottparkens mange sitteplasser, blomsterbed, busker og trær? Det er hyggelig om du legger igjen en kommentar om besøket ditt, enten her i bloggen eller i kommentarfeltet på Facebook.
Meld deg gjerne inn i e-postklubben min for tips og ferske innlegg! Det er selvfølgelig gratis og uten forpliktelser.
TAKK FOR AT DU LESER HAGEBLOGGEN FURULUNDEN! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner på Facebook.
Du finner mer stoff om Kongehuset her. Hjemmesiden er i tillegg til mine egne observasjoner kilde til informasjon i dette innlegget.
Slik lager du urtesalt/-krydder uten tilsetningsstoffer